Den helhetlige grønne planen for drabantbyen vår er i ferd med å ødelegges

Tone Hermansen og Gro Stangeland foran seljetreet i Tornerosehagen på Holmlia. Foto: Terje Thurmann-Moe

Vi beboere er bekymret for at den helhetlige grønne planen for drabantbyen vår nå er i ferd med å ødelegges.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Drabantbyen Holmlia ble planlagt på slutten av 1970-tallet. Man tenkte nytt. Området var både flatt og kupert, med mange åser og dalsøkk og mye stein. Naturen ble vinneren! Rekkehus og blokker måtte finne seg i å bli plassert der hvor de passet inn i terrenget – med sykkel- og gangveier på kryss og tvers i stedet for nye bilveier.

Friområder og grønne lunger ble høyt prioritert, og skogen mellom de bratte skråningene på vestsiden mot Bunnefjorden fikk stå. Holmlia ble det grønneste området i Oslo, og det ble tidlig lagt til rette for flotte turveier. Miljødirektoratet betegner Holmlia som et svært viktig friluftsområde.

Rikt dyre- og planteliv

På Åsbråten sør på Holmlia ligger Tornerosehagen, skjult blant store bjørketrær, syriner, frukttrær, hurdalsroser og den flotteste av alle, en staselig selje som er ca. 160 år gammel. I seljen har svarttrosten reir, og seljetrærne er blant de første som blomstrer om våren, til glede for humledronninger og andre insekter som våkner til liv.

Tornerosehagen har en lang historie. I vår tid har eiendommen vært en husmannsplass. Husene er for lengst borte. I dag vokser plantene vilt i hagen, insektene summer, og stedet er en oase for vekster, fugler og dyreliv.

Botanisk forening Østlandet var på kartlegging i mai i år og registrerte over 80 arter. De registrerte samtidig et titall ulike fuglearter, blant dem grønnfink, som er en truet art.

Vil bygge institusjon

På denne unike tomten, som ligger omringet av skog og turveier, er planene klare for å bygge en institusjon med heldøgnsdrift – en avlastningsbolig for barn og unge med funksjonshemning. 13 boligenheter med fellesområder både ute og inne krever stor plass, mange ansatte og god adkomst. Dette vil resultere i biltrafikk i et ellers bilfritt område.

Ved et hjørne av tomten deler den populære gang- og sykkelveien østover fra Hvervenbukta seg i tre retninger i et kryss. En ny innkjøringsvei til institusjonen vil måtte krysse den ene turveien og fortsette på innsiden av den andre, helt inne på tomten. Biltrafikk vil gjøre krysset og inngangspartiet til institusjonen med parkerings- og snuplass svært trafikkfarlig for beboere, turgåere og syklister.

Er dette et egnet sted å legge en avlastningsbolig for barn og unge med funksjonsnedsettelser?

Bekymret

Mange har engasjert seg i å redde den unike kulturhistoriske Tornerosehagen. Holmlia lokalhistorie har arrangert flere møter med befolkningen. Botanisk forening Østlandet har besøkt hagen, og Naturvernforbundet og Natur- og ungdom har snakket om hvor viktig det er at barn og unge får vokse opp med natur i nærmiljøet.

Bydelsutvalget har enstemmig vedtatt å ivareta grøntområdet og at det store seljetreet og de gamle edelløvtrærne, furuene og de unike hageplantene bevares.

Vi beboere er bekymret for at den helhetlige grønne planen for drabantbyen vår nå er i ferd med å ødelegges.