– Den best skjulte hemmeligheten i Helse-Norge

Ventetiden for helsehjelp i det offentlige er rekordlang. 

Over 260.000 nordmenn står i helsekø, og ventetiden er i gjennomsnitt over 80 dager.

Men det finnes en måte å hoppe ut av køen, og få hjelp raskere i for eksempel Danmark eller Sverige. 

Du betaler ingenting – Norge tar regningen. 

Norge betaler 

Nordmenn som er medlem av folketrygden, kan selv velge om de vil få helsehjelp i et annet EU- eller EØS-land. 

Det betyr at hvis du for eksempel skal opereres, men havner i en lang helsekø, kan du velge et sykehus i utlandet som har ledig kapasitet.

Du kan selv velge mellom et offentlig eller privat sykehus.

Regningen tar den norske helsetjenesten, så lenge det ikke koster mer enn det ville kostet hjemme i Norge. 

– Ordningen er ikke en utvidelse av hvilke helsetjenester en har rett til eller vilkårene for disse, men en økt valgfrihet med tanke på hvor behandlingen kan mottas, sier avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet Fredrik A.S.R. Hanssen.

Hjelper folk ut av helsekø

Lars Staveland Nygaard har vokst opp på foreldrenes private sykehus i Haugesund. 

Utfordringene i helsevesenet er noe han har vært tett på, og hatt et ønske om å gjøre noe med. 

Nylig var han klar med tjenesten Dr. Fast Track som hjelper pasienter i helsekø å finne et annet tilbud utenfor Norge. 

Staveland Nyggard mener det er svært få som vet om denne ordningen.

– Det er på en måte den best skjulte hemmeligheten i Helse-Norge, sier Staveland Nygaard.

GRÜNDER: Lars Staveland Nygaard er i gang med Dr. Fast Track som hjelper folk ut av helsekø. Foto: Per Haugen / TV 2

Han forteller at det er mange private sykehus i Europa som har ledig kapasitet, men som ikke brukes på grunn av politiske bestemmelser. 

– Vi syns det er for dumt at pasientene skal lide, mens politikerne styrer systemene. Det må være hensynet til pasientene som teller, sier han. 

Tjenesten koster ikke pasienten noe. Det er de private sykehuset som betaler, for å bidra til fylle den ledige kapasiteten deres.

Slik fungerer det

Den viktigste forutsetningen for å dekt helsehjelp i utlandet, er at behandlingen tilsvarer den du ville fått hjemme.

Du kan selv søke om å få refundert det som operasjonen har kostet i etterkant. Hvis du ikke vil risikere å få avslag, da kan du søke om forhåndstilsagn.

Hanssen ved Helsedirektoratet forklarer ordningen med et eksempel: 

– En norsk pasient trenger behandling for atrieflimmer. Pasienten ønsker å behandles i Danmark og finner et aktuelt behandlingssted der, forklarer Hanssen. 

Men pasienten vil være sikker på at behandlingen dekkes, og søker derfor om forhåndstilsagn.

EU-REGLER: I 2014 ble retten til helsehjelp på tvers av grenser i EU og EØS innført i Norge. Foto: Frode Hoff / TV 2

Da må pasienten få et konkret tilbud fra behandlingsstedet i Danmark, og sende det til Helfo for vurdering.

– Dersom Helfo vurderer at det danske tilbudet tilsvarer behandlingen vedkommende ville fått i Norge, vil Helfo gi et forhåndstilsagn, sier han.

Er du bosatt i Norge, så gjelder ikke ordningen for helsetjenester innad i landet.

Helfo innvilget hel eller delvis refusjon i 8398 slike saker i 2023. Året før var det 6137. 

Betalte for operasjon selv

TV 2 skrev nylig om Ulf Hansen, som risikerte å vente i ett år på konsultasjon, for så å vente på operasjon. 

Hansen valgte å heller betale for operasjon på et privat sykehus i Norge. Det kostet over 80.000 kroner og det offentlige dekker ingenting. 

Staveland Nygaard i Dr. Fast Track mener Hansen oppfyller kravene for helsehjelp utenfor Norge. 

BETALTE SELV: Ulf Hansen ville ikke være sykmeldt over lang tid og valgte operasjon på privat sykehus. Foto: Lisa Ravna Rørmoen / TV 2

– Jeg har aldri hørt noe om dette. Jeg fikk bare beskjed om å vente, sier Ulf Hansen etter at han får vite om EU-ordningen.

Hadde Hansen visst om ordningen, ville han gjerne benyttet seg av den, og kanskje sluppet å betale privat operasjon ut av egen lomme.

– Det er skummelt at dette er ikke noe man vet. Alle leger burde jo vite dette og opplyse om det, sier Hansen.