Den barmhjer­tige pale­stiner

Og nå vil nok noen stusse: var det ikke en samaritaner det handlet om i Jesu lignelse? Det er selvfølgelig helt riktig, men dermed mister vi et viktig poeng: Samaritanerne var datidens utskudd, mennesker som man ikke kunne vente seg noe godt fra. Hvis vi leser rammefortellingen, ser vi at selve lignelsen er en provokasjon. Skal vi oppnå samme virkning i dag, må vi bytte ut med folkegrupper som vi heller ikke kan vente noe godt fra. De er også vår neste.

På den kristelige høyresiden ser vi en tendens til å demonisere palestinerne: De er ikke lenger medmennesker, men terrorister. Derfor fortjener de å bli bombet i hjel og sultet ut. Da overser vi hele poenget med Jesu lignelse: de er vår neste.

Vi feiret i år at det var åtti år siden frigjøringen av Norge etter okkupasjonen. Jeg er nokså sikker på at de som hadde tilgang til illegal radio jublet ved rapporter om tyske byer som ble bombet i grus selv om det stort sett var sivile det gikk ut over. På samme måte må vi forstå at palestinere kunne juble etter Hamas-terroren: endelig fikk fienden igjen som fortjent. Det er beklagelig, men dypt menneskelig. Og uansett: de er likevel vår neste!