Demonisering av Israel er antisemittisk. Det er blodanklagen i ny drakt.

I våre hjemlige debatter om ytringsfrihet og hatefulle ytringer er det viktig å kjenne til historien om de 15 årene som kulminerte med Krystallnatten, skriver Ervin Kohn. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Ikke vær en passiv tilskuer.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Det er mange som blander sammen markeringen av Krystallnatten (Novemberpogromen) med markeringene av holocaust. I Norge har vi to holocaustmarkeringer. Vi har en nasjonal markering av Den internasjonale holocaustdagen 27. januar hvert år ved minnesmerket ved Akershuskaia.

Vi markerer også det norske holocaust 26. november. Det var datoen da den første av tre transporter med de jødiske nordmennene seilte av gårde med destinasjon Auschwitz.

Skulle deporteres til Madagaskar

Krystallnatten er ikke en holocaustmarkering. Selv om man kan diskutere når holocaust egentlig begynte, er det viktig å huske at Krystallnatten er navnet på pogromene, forfølgelsen av jødene, i Tyskland og Østerrike natten til 10. november 1938. Det var fred i Europa på den tiden.

Andre verdenskrig startet ikke før et år senere i september 1939. I 1938 hadde Nazi-Tyskland ennå ikke helt bestemt seg for «den endelige løsningen på jødespørsmålet». De vurderte fortsatt å deportere alle jødene. En av ideene var å sende dem til Madagaskar.

Mens holocaustmarkeringene skal gi oss en påminnelse om menneskets ultimate ondskap, det industrielle folkemordet på 6 millioner jødiske medmennesker, skal markeringen av Krystallnatten minne oss om hva fordommer blandet med frykt og sinne kan lede til – nemlig hat og vold.

Fordommene hadde godt jordsmonn

Selv om Krystallnatten var en brostein på veien til holocaust, var det først og fremst noe annet. Det var kulminasjonen av 15 års spredning av jødehat i ord, handling og lovgivning. Den nazistiske politikeren Julius Streicher startet sitt antisemittiske magasin «Der Stürmer» i 1923 og var den fremste eksponenten for den hatefulle propagandaen mot «jøden».

Han var en av de 11 som ble dømt til døden i Nürnbergprosessen. Fordommene mot jøder hadde et godt jordsmonn i Tyskland. Disse fordommene var blitt kultivert helt fra 1200-tallet, via Martin Luther, som i 1543 publiserte boken «Jødene og deres løgner», der han presenterer «oppskriften» på Krystallnatten.

Julius Streicher foret disse fordommene, som hadde eksistert i 700 år, med frykt og sinne. Han fortalte tyskerne hva de hadde å frykte av jødene og alt det forferdelige jødene representerte. Kombinasjonen av fordommene, frykten og sinnet ledet til slutt til hatet som muliggjorde forfølgelsene av jødene natten til 10. november 1938 (for øvrig Martin Luthers fødselsdag).

Det som skjedde den natten, var at det paramilitære SA (Sturmabteilung), Hitlerjugend og medlemmer i nazipartiet NSDAP (Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti) gikk løs på jøder, jødiske hjem og forretninger.

1400 synagoger og forsamlingslokaler ble ødelagt og brent. 7000 jødiske forretninger ble vandalisert, jøder ble dratt ut av sine leiligheter og banket opp, og mer enn 20.000 jødiske tyskere ble internert i den første konsentrasjonsleiren Dachau.

Misbruk av ytringsfriheten

I våre hjemlige debatter om ytringsfrihet og hatefulle ytringer er det viktig å kjenne til historien om de 15 årene som kulminerte med Krystallnatten. Det er også viktig å kjenne til at hatefulle ytringer og løgner om folkegrupper ikke er vernet av ytringsfriheten. Dette er faktisk forbudt både i norsk lov og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Hatefulle ytringer mot folkegrupper er eksplisitt forbudt i den norske straffeloven. I tillegg anses hatefulle ytringer som et misbruk av ytringsfriheten, som også er forbudt. EMKs artikkel 17 stadfester at det er forbudt å misbruke frihetene nedfelt i konvensjonen. Siden hele EMK er inntatt i norsk lov, er det også gjeldende norsk rett.

Spesielt etter 7. oktober-massakren er det viktig å markere Krystallnatten. Allerede i fjor fikk vi en påminnelse om hvor viktig kunnskap og kollektiv hukommelse er. Russen ved Askim videregående skole avlyste sitt fakkeltog og markering av Krystallnatten som de hadde avholdt i 25 år.

Begrunnelsen var at «de ikke ville ta side i konflikten», det vil si i krigen mellom Israel og Hamas. En forvirret begrunnelse.

Det er viktig å presisere at slett ikke alle er like forvirret, men det er mange nok til at det er greit å påpeke. Vi merker det på den lille nedgangen i antall klassebesøk i synagogen. I fjor var vi oppe i tre klassebesøk pr. dag i synagogen, der elevene får en innføring i grunnleggende jødedom. Vi merker det også på klassebesøkene til Jødisk Museum i Oslo.

Skadelig for samfunnet

Fordommene mot jøder, ofte i form av hat, er nok vår eldste fordom. Den kan dateres 2500 år tilbake i tid. Det er også den mest fleksible fordommen vi har. Jødene er blitt bebreidet for både modernismen, industrialismen, kapitalismen, sosialismen og bolsjevismen og så videre.

Bondepartiet drev valgkamp i mellomkrigstiden og anklaget Høyre for å være jødekapitalister, samtidig som det anklaget Arbeiderpartiet for å være jødebolsjeviker. Hatet mot jødene, antisemittismen, er en sykdom som ikke-jøder lider av, selv om jøder dør av den.

Som samfunn må vi være på vakt mot den og bekjempe den. Ikke først og fremst fordi det er synd på jødene, men fordi det skader samfunnet. Selv om det ofte begynner med jødene, slutter det ikke med dem.

Den eldste antisemittiske løgnen

Etter 7. oktober 2023 har antisemittismen økt i hele Europa, inkludert Norge. Men vi merker også økt toleranse for antisemittisme.

Vi merker det daglig i den antisemittiske israelkritikken. Selvfølgelig er kritikk av Israel legitimt. Demonisering av Israel er antisemittisk. Demonisering innebærer å tillegge landet, og i forlengelsen alle jøder, onde hensikter, som å ønske å drepe barn eller karakterisere jødene som barbariske. For den som kjenner antisemittismens lange historie, er dette blodanklagen i ny drakt.

Blodanklagen er den eldste antisemittiske løgnen. Den startet i England i 1144. Den innebærer at jøder anklages for å kidnappe og drepe kristne barn for å bruke blodet deres i sitt påskebrød.

Markeringen av Krystallnatten i 2024 bør minne oss om hvor galt det kan gå når fordommer, løgner og demonisering av «den andre» får råde grunnen og stå uimotsagt. Krystallnatten var kulminasjonen av 15 år med antisemittisk propaganda.

Befolkningen var blitt nummen i følelsene sine. Den klarte til slutt ikke å skille løgn fra sannhet. Majoriteten av befolkningen sto ikke bak pogromene, men den var passiv. De fleste var passive tilskuere. Ikke vær en passiv tilskuer.