Debattredaktøren bommer på fakta og har lite respekt for det norske folkestyret

Senterpartiets Anja Abusland og hennes 405 fraværsdager fra Stortinget i løpet av tre år som en av våre øverste folkevalgte har skapt debatt. Noen av debattantene, som Mari Horve Reite, er mest opptatt av meg, at jeg som voksen mann ikke er meningsberettiget. Hun har derfor unnlatt å sjekke fakta slik at hennes poeng kommer bedre frem.

Dette er fakta i saken om Abusland:

• Abusland var gravid da hun kjempet og vant kampvoteringen om å bli nominert på førsteplass for Senterpartiet i Vest-Agder i 2021. Hun gikk nesten umiddelbart ut i foreldrepermisjon da hun ble innvalgt.

• Hun deltok ikke i den viktige statsbudsjettbehandlingen i 2021.

• Senere har hun fått ett barn til og har vært ute i foreldrepermisjon. Hun er nå gravid igjen og skal ha foreldrepermisjon til våren - den tredje på fire år på Stortinget.

• Denne graviditeten var kjent i deler av partiet da jeg kommenterte saken.

• 200 av dagene Abusland har vært til stede på Stortinget, har vært registrert i møtefrie sommerperioder.

• Abusland har frasagt seg gjenvalg.

Det er medienes oppgave å ha et kritisk blikk på gylne ordninger Stortinget bevilger seg selv, samt representantenes bruk og misbruk av ordningene. Av og til er ubehagelige diskusjoner nødvendige. Selv da bør man forvente et minimum av redelighet - som at man lytter til motpartens synspunkter, og argumenterer mot disse uten å tillegge dem andre meninger eller bruke personkarakteristikker for å få frem argumentet. Her svikter Fædrelandsvennens debattredaktør.

Når Mari Horve Reite tyr til merkelapper som «gubbete» og «utdatert på likestillingsfronten», er det litt umodent. Det er også spesielt at hun bortdefinerer meg ut fra alder og kjønn. Hvor mange andre skyver hun ut av debatter på et slikt skrint grunnlag?

Hvis Reite tror jeg er den eneste som reagerer på at en person som beviselig virkelig kjempet for å få en plass på Stortinget var borte i tre foreldrepermisjoner i løpet av stortingsperioden, så har hun lite kontakt med folk flest.

Hvorfor synes hun det er uviktig om det er Anja Abusland som møter på Stortinget, og at det er like greit at hennes mannlige vararepresentant stiller? (Eller er det ugreit hvis de er gubbete?)

Vårt demokratiske system er basert på valg av personlige representanter. Grunnloven er også streng på dette; alle som blir valgt til representanter, har plikt til å ta imot valget. Stortingsrepresentantene er også forpliktet til å ta personlig stilling til sakene som kommer, og deres eneste oppdragsgiver er velgerne. Å være stortingsrepresentant er ingen ansettelse, det er et tillitsverv.

Derfor har det offentlig interesse når Anja Abusland per nå står med 405 fradragsdager i løpet av de første tre årene på Stortinget. Det ble avslørt av KRS.

Da NRKs Dagsnytt18 ville ha en debatt om dette med Anja Abusland, var min betingelse at det måtte være åpenhet om at hun var gravid på nytt. Jeg «outet» ingens graviditet. Alternativet for meg var å utsette NRK-diskusjonen til Anja Abusland kunne være åpen om sin nye graviditet.

Dagen etter fikk jeg beskjed fra NRK om at det var greit for Anja Abusland at spørsmålet kom opp, og på det premisset kunne jeg delta i debatten.

Jeg er enig i at en kvinne eier sin egen graviditet og tidspunktet for å offentliggjøre den. Men en stortingspermisjon er ingen privatsak og det ga heller ikke mening å diskutere saken i NRK uten åpenhet om den siste forestående permisjonen.

Men er det kritikkverdig å ha tre foreldrepermisjoner i løpet av fire år på Stortinget? Er det å utnytte systemet slik at det kommer i vanry, eller er det nærmest feministisk pionerarbeid, slik Mari Horve Reite gir uttrykk for?

Som leder har jeg sikkert håndtert flere hundre svangerskapspermisjoner gjennom årene. Disse er en naturlig del av arbeidslivet, for kvinner og menn. Denne saken handler om et tillitsverv som Abusland valgte å påta seg.

Stortinget har bevilget seg selv en foreldrepermisjon som gir 1,2 millioner kroner per år. Det er langt bedre enn ordningen Stortinget har gitt andre kvinner, som kun får kompensert lønn opp til maksimalt 744.000 kroner fra Nav.

Stortinget har en arbeidsordning som gjør det svært vanskelig å kombinere vervet med å være småbarnsforeldre, uavhengig av kjønn. Denne antikvariske arbeidsformen har jeg kritisert i mange år. Innspurten i høst- og vårsesjonen er tettpakket med møter fra tidlig morgen til sen kveld, mens Stortinget bevilger seg over 100 dager med møtefri om sommeren og har en lang møtefri periode før og etter jul.

Anja Abusland hadde sin første permisjon fra hun ble innvalgt til 18. april året etter. To måneder senere, da Stortinget gikk ut i over 100 dagers møtefri, registrerte Abusland at hun var på jobb.

I 2023 hadde hun permisjon hele vårsesjonen frem til Stortinget gikk ut i en ny møtefri periode fra juni. Også i denne perioden møtte Anja Abusland på jobb og talte oppmøtedager igjen da Stortinget ellers hadde møtefri.

Status etter tre år er dermed blitt 405 dagers fravær, og over 200 dagers nærvær mens Stortinget hadde møtefri sommeren 2022 og sommeren 2023.

Stortinget har åpne data for representantenes aktivitet og oppmøte. Det er for at velgerne skal ha innsyn i de tillitsvalgtes aktivitet. Også kommentatorer i Fædrelandsvennen kan bruke dette verktøyet.

Hadde Mari Horve Reite undersøkt saken, ville hun funnet ut følgende:

• Fra 2021 til 2023 var Anja Abusland på Stortingets talerstol i 89 minutter. Det er under en tredjedel av gjennomsnittet for de andre representantene fra Vest-Agder.

• Et annet mål for aktivitet, er å stille muntlige eller skriftlige spørsmål om ulike saker. I snitt stilte de seks Vest-Agder-representantene rundt 25 spørretimespørsmål og interpellasjoner hver seg årlig. Anja Abusland står registrert med null spørsmål.

Jeg mener det er en sak som fortjener offentlighet og at vi må tåle saklig uenighet uten å ty til fordomsfulle merkelapper.