Det ser ut til at arbeidsledigheten vil øke. Statistikken tilsier at vi da vil se en nedgang i sykefraværet.
Publisert: 07.08.2025 20:39
I et innlegg i Aftenposten 27. juli forsøker pensjonert fastlege Kristian Furuseth å oppsummere sommerens debatt om sykefraværet. Debatten har imidlertid pågått hele det siste året. Den startet da tallene for sykefravær begynte å stige.
Debatten kulminerte med at samtlige partier, unntatt ett, fredet sykelønnen. Venstre er det eneste partiet på Stortinget som våger å forsøke å endre på utbetalingen til de sykmeldte. Med det har politikerne gitt et kraftfullt signal til landets fastleger om at nivået på sykefraværet egentlig er ganske akseptabelt.
Å appellere til folks arbeidsmoral eller bedriftenes evne og vilje til tilrettelegging på arbeidsplassen har vært forsøkt siden innføringen av Inkluderende Arbeidsliv (IA) i 2001, uten resultat. Politikerne velger å videreføre en ordning som ikke fungerer, fremfor å gjøre det eneste tiltaket som ikke har vært forsøkt: reduksjon i sykelønn.
Et annet forslag, presentert av forskerne Kristian Østby og Arnstein Mykletun i Folkehelseinstituttet (FHI), er å sette alle fastlegene over på fastlønn. Basert på en «forskningsrapport» hvor de sammenligner sykmeldingsadferden til 130 fastlønnede fastleger med 2500 næringsdrivende fastleger, mener forskerne å finne belegg for at leger på fastlønn sykmelder mindre. Forslaget er blitt møtt med hoderisting og kritikk. Forskerne har da valgt å kritisere kritikerne fremfor å ta inn over seg hva forslaget vil koste samfunnet, og den betydelige usikkerheten i effekten (Aftenposten 13. juni).
Nå blåser imidlertid konjunkturene i en retning hvor det ser ut til at arbeidsledigheten øker noe. Statistikken de siste 40 årene tilsier da at vi etter hvert kommer til å se en nedgang i sykefraværet.
Og med redusert sykefravær og unnvikende politikere så er nok debatten om sykefraværet mest sannsynlig avblåst for denne gang.