Debatten om sykefraværet er delvis basert på feilaktige påstander

Det er overraskende at ikke flere nevner at både luftveisinfeksjoner og long covid er viktige bidrag til økningen i sykefravær etter 2020, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB

Jeg vil bidra til en mer nyansert beskrivelse.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Sykefraværet i Norge har økt etter pandemien. Dette har bidratt til en debatt om sykefraværet der flere tar til orde for å stramme inn på sykefraværsordningen.

Debatten er viktig, men er delvis basert på feilaktige påstander.

Jeg vil ta for meg noen av disse påstandene og bidra til en mer nyansert beskrivelse av sykefraværet i Norge.

Påstand 1: Økningen i sykefravær er uforklarlig

Flere hevder at det ikke er gode forklaringer på at sykefraværet har økt etter pandemien. Det er feil.

Det er overraskende at ikke flere nevner at både luftveisinfeksjoner og long covid er viktige bidrag til økningen i sykefravær etter 2020. Dette er vist i to artikler i Navs fagtidsskrift Arbeid og velferd der blant annet forskerne Nossen og Delalic viser at 33 prosent av økningen skyldes luftveislidelser, mens minst 15 prosent av økningen sannsynligvis kan knyttes til long covid.

Det er usikkert hvor mange som rammes av long covid. En ny oversiktsartikkel i det anerkjente tidsskriftet The Lancet estimerer at long covid rammer 3–5 prosent av alle som smittes. Det er stor variasjon i hvor hardt og hvor lenge den enkelte rammes.

Noen av dem med long covid blir langtidssykmeldte, og selv et nokså lite antall nye langtidssykmeldte kan ha stor effekt på sykefraværet. Hvis vi for eksempel antar at 5 promille av de yrkesaktive ble rammet av alvorlig long covid i 2022 og 2023, vil disse kunne bidra med 3,6 millioner tapte dagsverk. Det utgjør over 10 prosent av det totale sykefraværet i 2023.

Påstand 2: Mesteparten av sykmeldingene handler om plager som egentlig ikke er til hinder for jobb

Arnstein Mykletun skriver i en kronikk i Aftenposten at vanlige diagnoser for sykmeldinger er «slapphet/tretthet, ryggsmerter, psykisk ubalanse som er situasjonsbetinget, og uspesifikke psykiske plager».

Det er riktig at slike diagnoser er vanlige ved legemeldt sykefravær. Men han unnlater å nevne at de aller vanligste diagnosene for legemeldt sykefravær er luftveislidelser, og dette gjelder i enda større grad nå etter koronapandemien. I 2022 sto ulike smittsomme luftveislidelser, inkludert covid-19, for over 40 prosent av sykefraværene.

Videre sier Mykletun at diagnosene han nevner, er «plager de fleste voksne har iblant, enten man er sykmeldt eller ikke». Det er uklart hva Mykletun mener med akkurat den setningen, men én tolkning er at slike diagnoser alltid er et uttrykk for mindre plager som ikke behøver sykmelding. Det er flere debattanter som generelt fremstiller muskel- og skjelettlidelser som moderate plager som ikke er til hinder for å være i jobb. Det er en for enkel antagelse.

Muskel- og skjelettlidelser er i realiteten et veldig sammensatt diagnosekapittel i sykefraværsstatistikken. «Ryggsmerter» inkluderer også alvorlige og invalidiserende rygglidelser som skiveprolaps som må behandles med operasjon eller annen behandling. Muskel- og skjelettlidelser inneholder i tillegg skader som bruddskader og knusningsskader (eksempelvis fall og bilulykker), artrose, betennelser og ulike autoimmune sykdommer (se for eksempel denne artikkelen).

Mange langtidssykmeldte med diagnoser fra dette kapittelet har lidelser som gir langvarig arbeidsuførhet. Det vil kreve medisinsk behandling, omfattende rehabilitering eller tilrettelegging på arbeidsplassen hvis de skal klare å stå i jobb.

Påstand 3: Fastlegen er portvokteren

I debatten legges det stor vekt på at det er fastlegen som er sykmelder. I realiteten er det i mange tilfeller spesialisthelsetjenesten som starter sykmeldingene, eller som på et tidspunkt deltar i diagnostisering og behandling av en pasient med langtidssykemelding.

I 2023 var det omtrent 200.000 pasienter i yrkesaktiv alder som lå minst ett døgn på sykehus. Blant vanlige årsaker til at denne aldersgruppen må behandles på sykehus, er skader, sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, kreft og hjerte- og karsykdommer. Mange av disse pasientene vil gjenfinnes i sykefraværstallene.

Hvert år er det omtrent 11.000 yrkesaktive som blir sykmeldt med kreft. Ved aktiv kreftbehandling er det spesialistene på sykehuset som har ansvar for pasienten og som legger føringer for sykmeldingen. Spesialisthelsetjenesten bør derfor også tas med i denne viktige diskusjonen om portvokterrollen.

Diagnosene knyttet til langtidssykefravær

Langtidssykefraværet i Norge skyldes også alvorlige rygglidelser, skader, kreft, mer alvorlig psykisk sykdom og long covid.

La oss se nærmere på diagnosene knyttet til langtidssykefravær i Norge i 2022. De var som følger:

• Muskel- og skjelettlidelser (31 prosent) (skader og kreftdiagnoser er tatt ut av diagnosekapittelet)
• Psykiske sykdommer som angstlidelser og klinisk depresjon (15 prosent)
• Psykiske symptomer som situasjonsbestemt psykisk ubalanse, utbrenthet og stressreaksjon (11 prosent)
• Skader (6 prosent)
• Kreft (6 prosent)
• Sykdommer i nervesystemet (6 prosent)
• Utmattelse (4 prosent)
• Hjerte- og karlidelser (4 prosent)
• Alt annet – inkludert fordøyelsessystemet, luftveislidelser (17 prosent)

Vi finner de samme diagnosegruppene blant sykmeldte i Sverige, der muskel- og skjelett- og psykiske lidelser står for halvparten av sykefraværet. I langvarig sykefravær med diagnosen utmattelse (kalles ofte trøtthet/slapphet) inngår sykmeldte med kronisk tretthetssyndrom, men nå etter pandemien inkluderer det også et ukjent antall med long covid.

De største psykiske sykdommene innen langtidssykefravær i 2022 var depresjon og angstlidelser. Dette er ikke lette psykiske plager, men ifølge Folkehelseinstituttet blant lidelsene som medfører størst sykdomsbyrde blant yrkesaktive.

Kutt virker, men vil ha negative konsekvenser

I høstens sykefraværsdebatt har det til tider fremstått som omtrent alt sykefravær handler om lette psykiske plager og vondter i rygg og nakke. Det er viktig å ha med seg at sykefraværet i Norge tross alt ganske ofte handler om smittsomme luftveislidelser for det korte sykefraværet og mer alvorlige sykdommer og skader for det langvarige.

Det er også slik at en vesentlig del av den mye omtalte økningen i sykefraværet i 2022 og 2023 etter pandemien dels skyldes smittsomme luftveislidelser og dels long covid. Dette er et faktagrunnlag aktørene må ta hensyn til i debatten om tiltak for å redusere sykefraværet.

Til syvende og sist er det en politisk oppgave å prioritere mellom målet om å redusere uønsket sykefravær og målet om å sikre inntekten til arbeidstagere som blir så syke eller skadet at de ikke kan jobbe. Dette er et reelt dilemma.

Forskning viser at kutt i sykelønnen vil redusere sykefraværet og kan redusere frafall fra arbeidslivet. For flere arbeidstagere vil det derimot bare medføre redusert inntekt, uten at de har mulighet til å returnere raskere til jobb.