– Det er ingen barn som rusler alene ned i en Apple-butikk og kjøper seg en iPad eller smarttelefon. Den får de av foreldrene, sier programleder og mor til tre, Live Nelvik.
Barn leker mindre ute enn før, viser en studie fra tidligere i år, utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Økt skjermbruk blir pekt på som en av årsakene.
I februar kom Utdanningsdirektoratet med en nasjonal anbefaling om mobilfrie klasserom. Og i Oslo har man siden 1. august praktisert et mobilforbud i skoletiden.
Men Nelvik vil ikke peke på mobil og skjermbruk. Hun peker heller på foreldrene.
– Grensene for hva slags og hvor mye skjermbruk settes også av foreldrene. Vi har et valg og bestemmer over barna våre, selv om man i 2024 kan få inntrykk av noe annet, sier Nelvik.
Vil ha modigere foreldre
Og Nelvik får støtte i påstanden om at foreldrene sitter på et ansvar.
– På en måte er jeg enig med Live Nelvik, men vi må trekke ansvaret opp fra enkeltforeldre til hele samfunnet, sier medieviter og forfatter Maja Lunde til NRK.
Nylig ga hun ut boken «Skjerm barna», en bok om barn og unge sin skjermbruk. Hun er opptatt av en kollektiv bevisstgjøring blant foreldre om skjermbruk.
– Forskning viser at hver og en av oss er redde for at barna skal falle utenfor ved å ikke ha mobil slik som alle andre, og da gir vi dem mobil før vi har lyst, sier hun.
Medietilsynets ferske undersøkelse «Barn og medier 2024» viser at Norske barn får smarttelefon tidligere enn før, og at over 7 av 10 mellom 9 og 12 år bruker sosiale medier, til tross for at aldersgrensen i Norge er 13 år.
Foreldrene må bli modigere til å sette grenser, mener Lunde.
– Og det er mye lettere å få dette til om vi bytter fokuset fra det enkelte til det kollektive.
Forfatteren mener at foreldre bør redusere skjermtiden og gi barna nødvendig dødtid som kan gjøre at de velger å være fysiske eller utendørs av eget initiativ.
– Hjernen trenger fri for å dagdrømme. Barn trenger å kjede seg, og når man er fri fra digital stimuli, så oppstår ideer, lek og fantasi. Kjedsomhet er en motorvei til bokhylla, sier forfatteren.
– Tror de går glipp av svært mye
Professor i kroppsøving ved Oslo Met og utdannet allmennlærer, Knut Løndal, vil ikke peke på foreldrene.
– Vi er i en generell samfunnsutvikling hvor både barn og voksne får mer tilgang på skjerm, sier han til NRK.
Han oppfordrer heller til bevissthet rundt denne utviklingen, og er opptatt av å få fram fordelene barn kan få fra utendørs aktivitet.
– Å leke utendørs innebærer forventning, glede og overraskelse.
Løndal har i flere år forsket på lek og selvbestemt fysisk aktivitet blant barn og ungdom, og på hvordan dette bidrar til helhetlig utvikling og læring.
– Vi som har forsket på lek, ser at leken til barna ofte innebærer allsidig fysisk aktivitet. Barna leker jo først og fremst fordi det er morsomt, men samtidig foregår det utvikling i både motoriske og sosiale ferdigheter.
– Jeg tror barna kan gå glipp av svært mye om skjermaktivitet fortrenger tid til utendørs lek, fortsetter Løndal.
Han hevder at barna prøver ut ulike løsninger i utendørslek, og at fantasien har gode vilkår.
– I vår forskning ser vi at barn som leker utendørs bytter svært hyppig mellom ulike aktiviteter, og at fantasien spiller en viktig rolle. Jeg har ikke forsket på skjermbasert lek, men jeg jeg vil tro at slik aktivitet utfordrer fantasien i mindre grad.
Er det foreldrene sitt ansvar at barn leker ute?
Ser gjerne at barna leker bort tiden
På en lekeplass i Oslo tester Nelvik lekestativet.
Programlederen er aktuell med programmet «NM i gjemsel» som har premiere fredag på NRK.
– Gjemsel er en av de få lekene jeg også kan leke med barna mine som voksen, ettersom jeg har mistet evnen til å leke rollespill med bitte små dukker og figurer, sier hun.
Nelvik husker godt flere klassiske leker som gjemsel fra da hun var ung
– Det minner meg om geniale gjemmesteder, skrekken over å skulle bli funnet først, og gleden over å bli funnet sist – til heder blant de andre.
Husker du disse lekene?
Gjemsel
Alle gjemmer seg, unntatt én deltager, som skal finne de andre. Den vanligste er at én person blir valgt til å stå, mens de andre løper og gjemmer seg. Den som står, lukker øynene og teller til et avtalt tall, for eksempel 100, før øynene åpnes og letingen tar til.
– Jeg tror det er enkelheten og spenningen som engasjerer. Det kan gjennomføres hvor som helst og med hvem som helst, sier Nelvik.
Poeng: 10/10
Boksen går
Én person teller ved en boks mens de andre gjemmer seg. Etter tellingen leter personen etter de andre. Målet for den som leter er å finne og rope ut navnene deres ved boksen. De som gjemmer seg prøver å løpe frem og sparke boksen for å befri seg selv og andre. Leken fortsetter til alle enten er funnet eller boksen er sparket.
– Jeg ble alltid så stressa av den boksen og redd for å løpe om kapp hvis man ble sett.
Poeng: 9/10
Sisten
Én deltaker, den som «har den», skal prøve å ta borti de andre deltakerne for å gi sisten videre. For de som ikke har den, gjelder det å bevege seg slik at den som har sisten, ikke får tak i dem
– Er veldig glad i sisten, men man går fort lei. Der er politi og røver en mer spennende variant. Hauk og due likte jeg også godt.
Poeng: 7/10
Kongen på haugen
Leken foregår på en haug eller i en bratt bakke. Det er en fordel at haugen har et noe dempende underlag. En snødekt haug er en flott arena. Leken starter ved at en eller flere deltakere velges til konge og stiller seg på toppen. De andre deltakerne skal forsøke å få kongen ned fra haugen og selv overta kongens plass.
– Jeg likte ikke å wrestle med kongen, spesielt hvis det var en gutt. Hadde nok likt den bedre i dag.
Poeng: 5/10
Hun håper at skjermen ikke skal ta over for utendørs aktivitet hos dagens barn og unge.
– Jeg har foreløpig bare et av tre barn på skjerm, og er veldig opptatt av balansen mellom skjerm og virkelighet.
Nelvik ser gjerne at barna leker så mye at de glemmer tiden, men presiserer at dette er noe hun ikke forteller barna.
– Hvorvidt de går ut og leker gjemsel eller ikke, legger jeg meg ikke opp i, men det beste jeg vet er når barn ikke kommer hjem til avtalt tid, fordi de lekte seg helt vekk.
Publisert 02.10.2024, kl. 15.58