De vil gjøre jakten på den beste sæden til en lek. – Dette kan være noe virkelig stort.

Tromsø-forskere tror deres KI-løsning kan gjøre sædjakten til en lek.

Da forskere gjenskapte livets begynnelse i et laboratorium, kalte vi det kunstig befruktning.

Da dataingeniører etterlignet hjernens tenkemåte i en datamaskin, kalte vi det kunstig intelligens.

Nå har en gruppe forskere i Tromsø paret de to nobelprisvinnende oppfinnelsene. De har kalt sin baby «Spermotile».

– Vi tror ikke det er en overdrivelse å forvente tre eller fire ganger så god suksessrate som dagens løsning med kunstig befruktning, sier prosjektleder Krishna Agarwal.

Tidligere i år ble prosjektet tildelt 29 millioner kroner fra et EU-innovasjonsprogram. Forskerne i nord sier de allerede nå får «melding etter melding» fra andre i fertilitetsbransjen som vil vite mer.

Så hva er spiren til all optimismen?

Sæd i mikroskopet

Det startet med at Agarwal flyttet til Norge i 2018. Her skulle fysikkprofessoren jobbe ved Universitetet i Tromsø, for å utvikle et mikroskop med svært høy oppløsning.

Mikroskopet ble en suksess. Det kunne vise bitte små ting som beveget seg ekstremt raskt.

– Jeg tenkte: «Hmm, hva kan vi teste det på?» Og så kom jeg på: Sperma!

Professoren banket på døren til Mona Nystad. Hun er molekylærbiolog og forskningsleder for verdens nordligste fertilitetsklinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Krishna Agarwal i laboratoriet sammen med Mona Nystad. Til venstre er KI-forsker Dilip Kumar Prasad og forretningsutvikler Lars Sørensen, begge sentrale i Spermotile-prosjektet.

Nystad har merket den økte pågangen fra par som søker hjelp gjennom kunstig befruktning – ofte forkortet til IVF. Antall barn født med IVF øker årlig, og de utgjorde i 2022 litt over fem prosent av norske fødsler. Årsaken er blant annet eldre foreldre og lovendringer som åpner for enslige foreldre.

Men: Under halvparten av kvinnene blir gravide etter ett IVF-forsøk. Og andelen synker i takt med at kvinnen blir eldre.

Agarwal spurte Nystad: Kunne det nye mikroskopet brukes til å hjelpe de barnløse?

– Jeg har ikke funnet opp noe før. Men jeg har lyst til å flytte grensene og finne bedre behandlinger for pasientene våre, sier Nystad.

Nå tror hun at de har klart nettopp det.

Bildet viser en spermprøve klar til mikroskopiering. Dette er de samme spermiene som svømmer rundt i videoen i toppen av saken.

Ti år gamle skiløpere

Agarwal og Nystad slo seg sammen med KI-forsker Dilip Kumar Prasad. De utviklet en teknologi for å finne frem til det de kaller «stjernesperm». Konseptet er slik:

• Ved normal befruktning velges den «beste» sædcellen ut gjennom verdens korteste kappløp, til kvinnens egg. I mange IVF-forsøk leter man etter disse sædcellene gjennom et mikroskop.
• Der velges de mest lovende kandidatene basert på form, størrelse og bevegelse. En sædprøve kan inneholde flere millioner spermier, og det er umulig for en person å vurdere alle.
• Spermotile dreier seg rundt en alt-i-ett-boks som velger og fysisk plukker ut de «beste» sædcellene. Ved hjelp av kunstig intelligens kan den vurdere samtlige sædceller i en prøve og se på flere kriterier enn et menneske klarer.

Krishna Agarwal sammenligner det med å studere norske 10-åringer, på jakt etter en fremtidig olympisk mester: En ekspert kan vurdere barnas fart, høyde og størrelse på mange barn.

– Men eksperten kan ikke vurdere alle norske 10-åringer samtidig. Med Spermotile-maskinen kan vi vurdere alle kandidatene på én gang.

Agarwal foran Spermotile-boksen i laboratoriet i Tromsø.

Kan være stort fremskritt

Det er ennå usikkert når – og om – Spermotiles løsning vil se dagens lys ved norske fertilitetsklinikker.

Peter Fedorcsak, leder av reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, tror det er grenser for hvor mye sædcellens utseende kan si om kvalitet og fruktbarhet.

– Men hvis metoden fører til flere barn og raskere lab-prosedyrer, så er det klart at det er et viktig fremskritt, sier han.

Også Mette Haug Stensen er glad for alt som gjøres for å gi nye verktøy til barnløse par. Hun er laboratoriesjef ved Volvat Spiren i Oslo. Der. samarbeider de med Oslo Met om et annet KI-prosjekt som bidrar til sædanalyser.

– Det er vanskelig å lage gode nok KI-modeller til spermier, sier hun, og vil ikke ennå være altfor optimistisk.

– Men hvis kliniske studier viser at dette gir høyere graviditetsrater og fødselsrater, da er det noe helt annet.

Kostnad er en hindring

De neste par årene skal de EU-millionene brukes på nettopp dette: Mona Nystad vil lede studier ved flere klinikker for å vurdere effekten av nyvinningen.

– Basert på oppmerksomheten vi har fått fra internasjonale aktører, føler jeg meg tryggere på at dette kan være noe virkelig stort, sier Lars Sørensen. Han er forretningsutvikler ved Norinnova, jobber nesten fulltid med Spermotile og har blant annet ansvaret for patentbeskyttelse av prosjektet.

Spermotile-gjengen har stor tro på at deres konsept kan gi dramatiske forbedringet behandling for barnløse.

Målet på sikt er å bygge et selskap i Norge som i beste fall kan selge den til fertilitetsklinikker verden over.

Ferske tall viser at bare én prosent av infertile par i verden får hjelp med kunstig befruktning, sier Krishna Agarwal, som sier at kostnad er en barriere for mange.

– Én grunn er at det ofte trengs flere forsøk for å få barn. Men hvis Spermotile kan redusere antall forsøk, er ikke kostnad lenger den samme hindringen for å få tilgang.