De kom ikke hjem etter skolen en fredag. De hadde bestemt seg for å dra til Syria.

Søstrene var borte i 10 år. Da de kom tilbake i fjor, ble de arrestert på Gardermoen.

For 11 år siden to søstre fra Bærum til Syria. Dette bildet ble brukt da de ble etterlyst internasjonalt i 2017. Nå vil retten høre deres forklaring på hva som skjedde. Foto: Interpol

Etter skolen en fredag ettermiddag kom de ikke hjem. De var bare 16 og 19 år og hadde bestemt seg for å reise til Syria. Der raste krigen.

Nå er de tiltalt for deltagelse i terrororganisasjonen IS (Den islamske statenDen islamske statenEkstrem jihadistisk organisasjon som brukte brutale metoder for å etablere et sunnimuslimsk islamsk kalifat. Oppsto i Irak rundt 2006, brøt med Al-Qaida i 2013. Proklamerte sitt kalifat i 2014 og tok kontroll over store områder i Syria og nord-Irak. Nedkjempet i 2019. Se faktaramme lenger ned i saken.). Rettssaken mot dem starter tirsdag i Oslo tingrett.

Hvorfor dro to jenter på 16 og 19 år fra Bærum til et land i full krig? Hva har de sett og opplevd?

1. Hva dro de til?

Høsten 2013 da de dro, førte Syrias president en brutal krig mot folket sitt. Det rystet en hel verden, men mange ville gjøre noe. Tusenvis av muslimer fra mange land valfartet ned. De fleste av dem sluttet seg til opprørsgrupper i Syria og Irak.

IS utnyttet kaoset til å bygge et kalifat,kalifat,Kalifat er en islamsk styreform hvor staten er ledet av en kalif. Sentralt i det opprinnelige begrepet: Kalifen spiller rollen som religiøs, politisk og militær leder. (Kilde: Store norske leksikon) en islamsk stat.

Ifølge forsvarerne dro søstrene til Syria for å hjelpe sivilbefolkningen.

2. Hvordan var livet i Norge?

De var to og seks år gamle da de kom fra Somalia til Bærum. Her gikk de på skole, var opptatt av venner og fritidsaktiviteter. Familien gikk turer og grillet ved Kolsåstoppen.

Etter hvert ble de mer opptatt av å praktisere religionen. De endret klesstil, dekket seg mer til. Deltok på møter i regi av den konservative organisasjonen Islam Net, men skal også ha kommet i kontakt med en koranlærer som fascinerte dem. I skjul planla de å reise fra alt.

Foreldrene hadde rømt fra det krigsrammede Somalia. Søstrene dro til det krigsrammede Syria.

Mange har lest Åsne Seierstads bok «To Søstre». De har ikke bidratt til den selv. I retten vil vi for første gang høre deres egne forklaringer.

Søstrenes far, Sadiq Juma, bidro til Åsne Seierstads salgssuksess «To søstre». Da Aftenposten intervjuet dem om boken i oktober 2016, fikk faren se fotografier av døtrene, karakterbøker, skolestiler, et IS-flagg i papir. Politiet hadde beslaglagt det, så fikk Seierstad tilgang til det. Foto: Tor Stenersen

3. Hva kom de til?

IS-kalifatet vokste raskt med metoder som rystet en hel verden. De halshugget og tredde avkappede hoder på stakitt i parker. Brente levende gisler i bur. Tok jezidi-jenter som sexslaver. Tvang barn til å henrette og sprenge seg selv.

IS utførte også en rekke terrorangrep i flere land. Mange mennesker ble drept. De gjør det fortsatt. I sommer ble flere Taylor Swift-konserter i Wien avlyst på grunn av terrortrusler fra en 19-åring som hadde sverget troskap til IS, ifølge Østerrikes nasjonale sikkerhetsdirektør.

4. Hvor dro de?

Da søstrene dro i oktober 2013, seilte IS i medvind. En venninne fra Oslo hadde allerede reist. De første dagene kunne de derfor bo i samme hus som henne og ektemannen, den nå avdøde IS-krigeren Bastian Vasquez.

Mange av de norske omgikkes og bodde i nærheten av hverandre. Søstrene ble også gift. Den eldste med en norsk-eritreer fremmedkriger fra Bærum. Den yngste med en britisk-somalisk IS-kriger. Tenåringsjentene ble mødre til tre barn.

5. Hva brukte IS kvinner til?

IS skilte seg fra andre terrorgrupper ved å lokke med «familievennlig jihad». Mens kvinnene gjorde husarbeid og passet barn, deltok mennene i alt fra halshugging og bombeangrep til transport- og vaktoppdrag. Barna skulle læres opp til å bli en ny generasjon krigere. IS-familiene tok over husene, kjøkkenbenkene, sengene og barnelekene til sivilbefolkningen som hadde flyktet for livet.

6. Hvordan gikk det i Syria?

Søstrene fikk også kjenne krigen på kroppen. Den yngste ble skutt i foten. Faren greide ikke å få dem med hjem, til tross for flere reiser der han forsøkte dette.

Rundt årsskiftet 2014/2015 snudde det for IS. Bomber og flyangrep fra en USA-ledet internasjonal koalisjon med kurdiske styrker tvang IS på flukt. Det ble vanskelig å skaffe mat og tak over hodet.

Det siste slaget sto i Baghouz våren 2019. Menn som overlevde, flyktet. Kvinner og barn ble internert i de kurdiskstyrte leirene Roj og Al-Hol i nord-Syria. Forholdene der beskrives som livstruende.

Lenge visste man ikke om søstrene og barna deres var i live. Aftenposten fant dem i Al-Hol tre måneder etter IS-kalifatets fall. Det gikk ytterligere fire år før de i fjor kom tilbake til Norge sammen med døtrene sine.

7. Hvilken straff kan de vente seg?

Strafferammen er fengsel i inntil seks år. Men en høyesterettsdom vil nok legge noen føringer for retten. Dommen gjelder venninnen som reiste før dem.

Alle høyesterettsdommerne var ikke enige om at husarbeid og barnepass kvalifiserer til straff for deltagelse i en terrororganisasjon.

Straffen mot henne ble redusert to ganger. Høyesterett kom til at fengsel i ett år og fire måneder var passende straff.

Tiltalen mot begge søstrene er mer omfattende enn det tiltalen mot denne kvinnen var.