De kaller seg hekser

I en frodig, grønn hage går en gruppe kvinner mellom rosebusker og villvekster.

I trærne henger drømmefangere og skjell som danser i vinden.

Kvinnene er i ulike aldre og ikledd helt forskjellige plagg.

Men én ting har de til felles:

De er dagens hekser.

Urter med kraft

Før dagens heksesirkel kan begynne, må det sankes urter til te.

Teen skal nemlig drikkes under seansen som skal være senere.

Med kurver i hendene, ler og prater kvinnene mens de beveger seg mellom det grønne.

En av dem er Guro – med en rød blomst i håret og en stor pels rundt nakken, saumfarer hun hagen.

– Jeg har alltid vært fascinert av naturen, og det å lage urtebrygg og finne magien i det.

Guro kaller seg selv en naturheks. For henne er både hagen og kjøkkenet viktige steder for magi og mening.

Med hvert nye blad hun plukker, deler hun historier og råd.

– Før i tiden sa de at hvis du drikker en dråpe fra marikåpebladet, så får du jomfrulige egenskaper.

Energiheksa

Moderne hekser kommer i mange ulike former.

Der Guro bruker urter og hage, jobber Sandra mer med det rituelle – healing, tarotkort og energiarbeid.

– For noen så er det en religion, for meg så er det et trossyn.

– Det er ikke opptil meg å definere det å være heks, men heller opp til hver enkelt hva man føler for, sier Sandra.

Det var mystikken og ukjente krefter som lokket henne til hekseri.

Sandra beskriver seg selv som en eklektisk heks.

– Jeg tar ting som jeg synes passer inn i min tro og mitt livssyn, og så bruker jeg det i min praksis som heks.

Et alter og en sirkel

Når urtene er samlet, beveger gruppa seg inn i et lite jordgravd hus.

Et slags «hobbithus» – halvt under bakken, med sementvegger og et rundt tak i tre.

I midten av rommet er et lite basseng, pyntet med syriner og levende lys.

I hjørnet er det satt opp et alter med de fire elementene: jord, vann, ild og luft.

Sandra leder dagens heksesirkel.

Det er fredag – og det betyr at kjærlighetsplaneten Venus er i fokus.

Dermed er temaet satt for dagens «spell».

– Vi er også i voksende måne og da bør vi vokse med den.

Før seansen begynner, får kvinnene utdelt små lapper.

Her skal de skrive ned refleksjoner:

Hva vil de at skal vokse i dem selv? Hva ønsker de å tiltrekke i denne fasen?

Det blir så helt stille. Øynene er lukket og Sandra starter seansen.

Seansen knytter heksene til magien og universet, og sørger for kontakt med under-, mellom- og oververden, sier Sandra.

Sandra ber heksene om å kjenne hvordan moder jord strømmer gjennom dem – fra hodet, gjennom underlivet, helt ned til tærne.

De avslutter med en «chant» – en felles gjentakelse av ord og lyd som fyller rommet.

Så er det på tide å kaste lappene med refleksjoner i det lille bassenget i midten av rommet.

– Vannelementet står for følelser og fremdrift, så det er viktig å bruke når vi har det foran oss.

En sirkel med magi og kraft

Sammen leder Guro og Sandra heksesirklene. Den første ble arrangert for et halvt år siden.

Det pleier å være mellom fem til ti kvinner med. Men de blir flere og flere.

– Målet er å skape et rom der kvinner tør å stå i kraften sin og kalle seg selv hekser, sier Guro.

Og magi, det finnes – men kanskje ikke slik vi ser det på film, forteller heksene.

Magi kan nemlig være det man ser i naturen, i en blomst eller en soloppgang, sier Guro.

– Eller det man ser i et annet menneske, skyter Sandra inn.

Om ønsket og energien er sterk nok, så mener heksene at alt er mulig.

Men det krever innsats – ikke bare tro.

– Vi jobber hele tiden for å bli mer. Mer av oss selv. Mer av hva vi ønsker.

En «heksete» fremtid i vente

Men hekserollen kommer ikke uten stigma.

Sandra og Guro sier at det er mange som fortsatt forbinder begrepet med eventyr og ondskap.

– Folk tenker ofte på Disney-heksa. En ond og gammel kone, sier Sandra.

Hun opplever at skepsisen ofte kommer fra den eldre generasjonen.

– Flere sier at vi skal sette oss på sopelimene og kjøre av gårde. Vi ler jo av det vi også.

Bak latteren ligger det likevel et alvor.

For både Guro og Sandra handler hekseri om å ta tilbake noe som de føler har vært tapt.

En kvinnelig kraft, et fellesskap, en tilknytning til naturen.

– Jeg tror vi er på vei inn i noe litt mer «heksete». Det kommer til å ta mer plass i samfunnet vårt fremover, mener Guro.

Folk søker tilbake til ur-tro

Om hun får rett i det, så vil nok også heksenes eget forbund vokse seg større.

Sjamanistisk forbund samler allerede 700 hekser, sjamaner, hedninger og paganister i et trossamfunn.

Selv kaller de seg et fellesskap for alle som søker en dypere forbindelse med jordens rytmer og universets mysterier.

– Jeg tror for mange så føles for eksempel kristendommen som en litt sånn tom institusjon, sier forstander Kyrre Gram Franck.

Mange som søker seg til naturen finner noe større der.

Den tilstedeværelsen har forskjellige navn, forklarer han.

– Men de aller fleste som har vært i natur har en opplevelse av et åndelig aspekt.

Fra djevelpakt til selvutvikling

Men det å kalle seg heks har ikke alltid handlet om naturkraft og selvutvikling.

I historisk sammenheng har hekser vært forbundet med djeveldyrkelse og frykt.

Det forteller professor i kulturhistorie ved UiO, Arne Bugge Amundsen.

Flere kvinner og menn ble dømt og henrettet for «trolldom» spesielt på 1500‑1600‑tallet

Det var ikke før opplysningstiden at holdninger snudde, forteller Amundsen.

I dag har heksebegrepet fått et nytt liv.

– Moderne hekseri handler ofte om selvutvikling, naturforbindelse og åndelig frihet, sier Amundsen.

Mange tar avstand fra forestillingen om djevelpakt og ifølge Amundsen henter de i stedet inspirasjon fra gamle tradisjoner, feminisme og New Age.

– For mange er det et personlig, spirituelt uttrykk – ikke en religion i klassisk forstand.

Dans, sang og heksehyl

Etter en lang seanse i «hobbithuset» er det nå klart for dans og sang.

Trommer og ur-toner fra en liten høyttaler fyller hagen.

Musikken strømmer gjennom kroppene. Noen lukker øynene. Andre danser med armene høyt.

Etter en stund henter de selv frem instrumenter. Nå er det heksene som står for musikken.

Det trommes og ristes i instrumentene mens de synger for full hals.

Dagen nærmer seg slutten og det er én ting som er klart.

Enten det handler om urkraft, protest eller personlig utvikling – hekser finnes fortsatt.

De har kanskje bare skiftet form.

Beskjeden fra heksene her er tydelig:

De ønsker at alle skal kunne stå i hele seg.

I gresset danser de fortsatt. Og et siste heksehyl runger ut i sommerkvelden.