De dyre studentbarna

Alle som bryr seg om samfunnet vårt bør være bekymret over den synkende fødselsraten i Norge. Ifølge SSB var fødselsraten nede på 1,4 barn per kvinne i 2023.

Årsakene til at vi får færre barn er sannsynligvis mange og komplekse, med stor individuell variasjon. Samtidig ser vi en klar trend: Vi venter stadig lenger med å få barn.

Som småbarnsfar og student opplever jeg hvor krevende det kan være å få studier og familieliv til å gå opp. Jeg må jobbe mye ved siden av studiene, og i perioder føles det som om det er studiene jeg gjør «ved siden av».

Det jeg savner, er mer målrettede tiltak som gjør det lettere å kombinere studier og familieliv. Selv om det finnes ordninger for oss som får barn i studietiden, er disse tiltakene langt fra tilstrekkelige.

Småbarnsforeldre bør derfor prioriteres gjennom tiltak som virkelig monner. Dette vil ikke bare bidra til å øke fødselsraten, men også sikre at flere foreldre kan tilby sine barn en trygg og stabil oppvekst helt fra begynnelsen. Det er få investeringer som gir like god avkastning som det.

Her er fem forslag som vil hjelpe unge foreldre:

1. Skattelette

Økonomisk stress kan påvirke både foreldrenes utdanning og barnets utvikling negativt. Skattelette for unge foreldre, som for eksempel skattefritak inntil en viss inntekt, vil redusere stress og gjøre det lettere å få endene til å møtes.

2. Fjern inntektsgrensen på studiestipend

Studenter som forsørger barn bør ikke straffes økonomisk for å tjene over en viss grense. Lånekassens nåværende inntektsgrense på 214.000 kroner er for lav for familier med forsørgeransvar. Ved å fjerne denne grensen, vil studenter med barn kunne jobbe mer uten å miste stipend og ende opp med mer studiegjeld. Dette vil lette deres økonomiske situasjon.

3. Øk barnestipendet

Lånekassens barnestipend på kr 2028 per måned dekker knapt barnehagekostnadene. En økning i barnestipend vil gi unge foreldre mer økonomisk trygghet og bedre muligheter til å fokusere på både studier og familieliv.

4. Sletting av studiegjeld

Foreldre som velger å få barn i studietiden gjør en stor innsats, og bidrar til samfunnsbygging på flere nivåer. Dette bør belønnes. Lånekassens foreldrestipend, som også innebærer sletting av studiegjeld, gjelder kun ved en rekke forbehold. Å slette deler av studiegjelden for alle foreldrene som får barn i studietiden er en tydelig måte å vise støtte på.

Vi har allerede slike ordninger for folk som flytter til Finnmark, og for dem som blir lærere i visse fag. Hvis vi virkelig ønsker flere barn, bør vi innføre tilsvarende for studenter som velger å bli foreldre.

5. Husholdningsbasert studiestøtte

Dagens system kan skape skjevheter ved å skille mellom studentens og partnerens inntekt. For en familie hvor begge studerer, eller hvor en ikke-studerende partner ikke kan jobbe ekstra, blir det krevende å få endene til å møtes. Studenter som da tjener over inntektsgrensen mister også stipend, og opplever økt studiegjeld.

Beregningen av studiestøtte bør ta utgangspunkt i familiens samlede økonomi for å unngå disse skjevhetene, (eller enda bedre, ved å fjerne eller heve inntektsgrensen, som nevnt i punkt to.) Inntektsgrensene for familien bør da også være høyere, samlet sett, enn dagens nivåer.

Det er på tide at vi tar utfordringene til unge foreldre på alvor. Hvis vi ønsker å snu den synkende fødselsraten og sikre en bærekraftig fremtid for Norge, må vi ta konkrete grep nå.

Å investere i tiltak som gjør det enklere å kombinere utdanning og familieliv, er ikke bare en investering i den enkelte student og deres barn – det er en investering i hele samfunnet vårt.