- David Holmebakken ventet 15 uker på svar fra Lånekassen om støtte til sitt siste studieår i Barcelona.
- Han fikk først avslag fordi studiet utelukkende er online, men etter han klagde fikk han vedtak om 80.000 kroner. Det er ikke nok til å betale skolepengene.
- Lånekassen beklager den lange ventetiden og sier online-studier normalt ikke kvalifiserer til støtte.
David Holmebakken har bodd og studert i Barcelona de siste to årene. Denne høsten var han klar for å begi seg ut på det siste året av bachelorgraden i digital markedsføring ved GBSB
.Men i juli fikk han den knusende beskjeden fra Lånekassen:
«Du har fått avslag på søknaden.»
– Jeg har ikke penger til å betale skolepenger eller leilighet. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, sier Holmebakken til VG.
Kutter i støtten
Holmebakken fikk først beskjed av Lånekassen om at han ikke får støtte til det tredje året av bachelorgraden, fordi det siste året kun er «online». VG har sett avslaget fra Lånekassen.
De ville derfor ikke gi ham en krone for det siste året av bachelorgraden.
– Det er oppsiktsvekkende å få avslag på all støtte midt i studiene, sier Holmebakken.
Holmebakken klagde på vedtaket i juli, og Lånekassen skrev da at han skulle få svar etter tre uker.
Men ukene gikk uten at Holmebakken hørte noe som helst.
I september så Holmebakken seg nødt til å dra tilbake til Barcelona for å fortsette studiene, uvitende om han i det hele tatt kom til å få støtte.
Han betalte halvparten av skolepengeavgiften fra egen lomme og fikk utsatt den andre halvdelen av betalingen til desember.
– Det har vært utrolig stressende å vente på svar i saken.
Etter at han hadde ventet i over tre måneder, fikk Holmebakken endelig svar på klagen:
Han får litt under 80.000 kroner for å gjennomføre det siste året av bachelorgraden i Barcelona.
Det monner ikke for Holmebakken. Skolepengene alene ligger på 150.000 kroner for ett studieår.
Om han hadde visst at han skulle få begrenset støtte, er han ikke sikker på at han hadde fortsatt på studiet:
– Jeg hadde prøvd å bytte skole eller finne på noe annet. Det går ikke an å leve på 80.000 kroner i Barcelona i løpet av et år.
Holmebakken bor i Barcelona sammen med kjæresten sin.
– Det er svært inngripende. Dette går også utover samboeren min, fordi vi leier leilighet sammen.
Lånekassen: – Krevende
– Vi beklager at kunden har måttet vente lenge på svar på klagen, skriver kommunikasjonsdirektør i Lånekassen Anette Bjerke i en e-post til VG.
– Vi forstår at det kan være krevende å vente på svar, særlig hvis du venter på ny behandling av et avslag på støtte.
VG har fremlagt for Lånekassen at Holmebakken så seg nødt til å fortsette på studiene og betale skolepenger, når han ikke hadde fått svar på klagen ved studiestart. Om han hadde fått svar, ville han nok ikke ha fortsatt på studiet. På kritikken svarer Bjerke følgende:
– Når vi mottar en klage, gjør vi alltid en ny vurdering av søknaden og eventuelle nye opplysninger som kunden har gitt. Ved studiestart må vi prioritere søknadene om stipend og lån, men vi tar også tak i klager på vedtak så snart vi kan.
Kommunikasjonsdirektør i Lånekassen
Det har tatt lang tid, fordi Holmebakkens klage måtte behandles på nytt av en saksbehandler, skriver Bjerke. Da tar det mer enn tre uker å få svar.
Hun viser til Lånekassens nettsider, hvor behandlingstiden på klager er inntil 17 uker. Da Holmebakken sendte inn klagen i juli, var det oppgitt at det tok åtte uker å behandle klager på den samme nettsiden.
For å få vanlig stipend og lån til studier i utlandet, må utdanningen være stedbasert, skriver Bjerke videre
– Det betyr at studenten fysisk må oppholde seg ved lærestedet, og undervisningen må utelukkende foregå ved lærestedet. Nettstudier i utlandet kvalifiserer ikke til å få vanlig stipend og lån.
Det hjelper derfor ikke at Holmebakken bor i Barcelona og studerer ved lærestedets campus sammen med medstudentene sine. Det regnes fortsatt som et nettstudie, fordi undervisningen foregår på nett.
Årsaken til at Holmebakken likevel fikk innvilget noe støtte etter at han klaget, er fordi det finnes en egen ordning for nettstudier i EØS-land
. Satsen på dette er inntil 79.432 kroner per studieår.– I denne kundens tilfelle foregår det siste året på nett, men ikke hele utdanningen. Selv om regelen er at hele utdanningen må skje på nett, ser vi at kunden her kan ha forstått det slik at det var mulig å få støtte til et tredje år også, skriver Bjerke.
aJa, nettstudier er også bra og gir mer fleksibilitet.bJa, hvert fall hvis det bare gjelder ett år av en grad. cNei, løsningen de har med begrenset lån er bra. dNei, Lånekassen burde kun gi støtte til utdanninger som krever fysisk oppmøte.
Føler seg lurt
Holmebakken bestemte seg for å godta det nye vedtaket fra Lånekassen.
Han sier han heldigvis får låne penger av familien. I tillegg er han på utkikk etter en deltidsjobb i Barcelona, selv om det er vanskelig å skaffe seg som utlending, ifølge ham.
Men han er langt fra fornøyd.
– Jeg føler meg egentlig bare lurt og er så lei av dette. Derfor godtok jeg de stusslige 79.000, selv om det ikke er i nærheten av nok penger for et år med studier, sier han.
Han viser til at Lånekassen i 2023 godkjente bachelorgraden hans. Dette trodde han betydde at han kunne få støtte til hele graden.
Lånekassen opplyser at selv om de godkjente graden, innvilger de bare støtte for ett studieår av gangen.
– Satsene endrer seg fra år til år, utdanningen kan endre seg underveis, eller det kan skje endringer hos kunden – og det kan påvirke hva man får neste studieår. For å sikre at vilkårene er oppfylt, må for eksempel studenter i utlandet hvert år svare på om de skal følge undervisningen fysisk, skriver Bjerke.