Datter og ni slektninger drept i israelsk luftangrep: – Jeg har ikke mer å miste

2 hours ago 6

Ayman Amro står ved gravplassen utenfor moskeen. 15 navn er risset i sementen som dekker gravene. Ett av dem er hans datters.

Malika (7) lekte med kusinen Zahraa (8) på gårdsplassen den 25. september, da et israelsk jagerfly avfyrte en eller to raketter.

Klokken var 11 den 25. september. Nedslaget la fem hus i ruiner, hjemmene til en libanesisk storfamilie i landsbyen Maaysra.

Ayman Amro mistet ni familiemedlemmer og sin eneste datter.

– Det er som en vegg står foran meg. Jeg klarer ikke uttrykke sorgen, sier 42-åringen til VG.

Vi tar av kystveien nord for Beirut i Nahr Ibrahim og kjører opp i fjellene. I en hårnålssving står «I love Maaysra» med store, fargerike bokstaver.

Landsbyen har 500 innbyggere om vinteren, dobbelt så mange om sommeren, når varmen får mange til å trekke opp til kjøligere luft i høyden.

Avtalen er å møtes ved Amir Almoaminin-moskeen. Minaretens gylne tårn er synlig på langt hold.

I det vi stanser, hører vi duren fra jagerfly. Himmelen er disig, vi ser dem ikke.

12 dager tidligere rammet tragedien som lyn fra klar himmel.

Ayman Amro i ruinene av familiens hjem. Storfamiliems fem hus omkranset gårdsplassen. Foto: Espen Rasmussen / VG

– Vi levde normale liv. Vi var ikke redde, ingen ventet at det skulle skje, sier Amro.

Han forteller at 300 familier flyktet fra Beirut til distriktet deres, etter at den væpnede konflikten mellom Israel og Hizbollah-militsen ble kraftig trappet opp.

Maaysra er en sjiadominert landsby i et fjellområdene som hovedsakelig er kristent.

– Vi trodde vi levde i et av de tryggeste områdene her. Vi hadde ikke vært angrepet tidligere.

– Ble dere advart på forhånd?

– Nei.

– Hvorfor skulle Israel angripe huset ditt?

– Aner ikke.

Den israelske hæren IDF varsler ofte lokalbefolkningen rett før bombardementet setter inn, slik at de kan flykte før bomber og raketter treffer.

Målene er ifølge IDF våpenlagre, kommandosentre og militære ledere i Hizbollah, den sjiamuslimske bevegelsen som er styrt fra Iran.

Men iblant er det småjenter på rosa sykkel som dør.

Storfamilien til Ayman Amro bodde rett over veien fra moskeen. Selv var han på arbeid da husene ble lagt i grus i den voldsomme eksplosjonen.

Da tobarnsfaren kom hjem, hadde redningsmannskaper og naboer fått kona hans fri fra ruinene.

Datteren Malika var funnet livløs ute i veien, trolig truffet av trykkbølgen. Sykkelen lå ved siden av henne.

Hennes kusine og lekekamerat Zahraa var uskadet, men mistet mor, far og søsken.

Amros sønn Hussein (10) var alvorlig skadet. Han hadde vært ute og handlet og sto ved døren til huset da raketten spredte død og lemlestelse.

Malika ble erklært død på sykehuset. Storebroren ligger på intensiven. Moren er hos ham.

– Han har store hodeskader, tredjegrads forbrenninger og er trolig lammet på høyre side.

– Er du redd for å miste ham også?

– Jeg overlater det til Gud.

Angrepet kostet i alt 15 liv, blant dem tre barn. Omkring 30 ble skadet. Siden har det vært to luftangrep mot landsbyen, som ikke har voldt skade.

På de nye gravene ligger kvister med røde bougainvillea og små barneleker. På en annen grav står bildet av en lokal Hizbollah-soldat som døde i august.

Etter tragedien er enda flere av Hizbollahs gule flagg og et banner med bevegelsens nylig avdøde leder Hassan Nasrallah kommet opp i veikrysset.

Vi spør Ayman Amro hva han tenker om krigen.

– Det er kriminelt, det er ikke humant. Vi har sett det forferdelige som skjer i Gaza. Nå er det kommet hit, svarer 42-åringen.

Mange av dem som hadde evakuert til landsbyen hans, har reist videre. Men innbyggerne samler sengetøy på skolene, i fall flere flyktninger skulle komme.

Amro viser oss ruinene av sitt hjem. Skrittene er tunge, ansiktet alvorstynget.

– Vil dere evakuere?

– Nei, vi blir. Hvor skulle vi dra.

– Er du ikke redd for nye luftangrep?

– Jeg har ikke mer å miste.