Dårlig stemning mellom Høyre og Frp

14 hours ago 1

Frp-lederen har vært klar - lenge: For henne er Høyre det eneste partiet hun vil regjere sammen med. Hun vil ikke ha med Venstre og KrF.

Om det bærer, gjenstår å se. Situasjonen minner om da Senterpartiet før forrige stortingsvalg sa at de kun ville gå i regjering sammen med Ap. SV skulle ikke få være med.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fikk det som han ville.

Noe tilsvarende i dag

Også den gangen var styrkeforholdet mellom to mulige regjeringspartnere kraftig endret siden sist de satt i regjering sammen. Sp var blitt mye større i 2021, Ap var blitt mye mindre.

Vi ser noe tilsvarende i dag mellom Høyre og Frp - men i enda sterkere grad. Høyre har tidligere vært limet på borgerlig side, med kraft til å holde fire svært ulike partier sammen: Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Nå er Frp langt større enn Høyre. Mens KrF lenge har kjempet for å holde seg over sperregrensen. Nylig har partiet såvidt krøpet over denne kritiske grensen. Om det holder frem til valget, kan komme til å avgjøre hvilken side som vinner.

Høyre ligger usedvanlig dårlig an ved inngangen til innspurten av valgkampen. På VGs siste måling fikk Erna Solberg og hennes folk 15,2 prosent oppslutning - den laveste oppslutningen på våre målinger på 16 år.

Frustrasjon i Høyre

Høyre får liten drahjelp av Frp. Tvert om. Tross Sylvi Listhaugs ønske om å regjere sammen med Høyre, har hun lenge markert avstand til Erna Solberg og hennes parti.

Listhaug har tegnet et bilde av at Høyre og Ap er ganske like. Den som ønsker endring, må stemme på henne. Ikke på Erna Solberg.

Dette har skapt frustrasjon i Høyre. Det de ser, er en Sylvi Listhaug som synes mer opptatt av å bygge Frp, enn av å sørge for regjeringsskifte. En Listhaug som har snakket ned en fremtidig regjeringspartner, ikke en som bygger et lag på borgerlig side.

Listhaug vs Jensen

Det er egentlig ikke så overraskende. Sylvi Listhaug er en klassisk opposisjonspolitiker. I motsetning til forgjenger Siv Jensen, som i sin tid som Frp-leder både søkte og likte ansvar.

Det var åpenbart for alle at Jensen elsket rollen som finansminister i Erna Solbergs forrige regjering. En post som krever en politiker som sier langt mer nei enn ja. Og som tåler å være upopulær.

Listhaug har en annen stil. Hun har riktignok myknet etter at hun ble partileder. Og hun er åpen for å gå i regjering. På sine egne premisser. Med dem hun selv ønsker å være sammen med.

Men det ser ikke ut til å være det viktigste for henne. Det er ikke engang sikkert at hun ønsker å bli statsminister, dersom maktforholdene skulle tilsi det.

Kjemi og tillit

Trolig lever Listhaug vel så godt med å lede et stort opposisjonsparti på Stortinget. Et Frp som en Solberg-ledet regjering vil være helt avhengig av. Det kan sikre Listhaug både stort gjennomslag og en fortsatt tydelig profil for partiet.

En slik situasjon er antagelig det siste Høyre ønsker seg. En sterkt svekket Erna Solberg, ydmyket av et elendig valgresultat, som må på tiggerferd til Frp for den minste ting. Enten Solberg får med seg Venstre og KrF, og først må bli enig med dem i regjering før hun går til Stortinget. Eller hun regjerer alene, og må tråkle sammen skjøre flertall fra sak til sak.

Politikk handler også om personer. Om forhold mennesker imellom, om kjemi og om tillit. Siv Jensen og Erna Solberg fikk et tett og fortrolig forhold. De likte hverandre, og de stolte på hverandre.

Drøm kan bli mareritt

Slik er det ikke mellom Listhaug og Solberg. De hadde noen kraftige sammenstøt da Listhaug satt i Solbergs regjering. I dag har de to et profesjonelt forhold. Men de mangler den nærheten og varmen vi så mellom Solberg og Jensen.

At Listhaug i lang tid har herjet med Høyre, har ikke gjort forholdet bedre. Dersom høyresiden vinner valget, med et sterkt Frp og et svakt Høyre, kan Erna Solberg ende opp som statsråd i en Listhaug-ledet regjering. Eller som en statsminister som lever på Sylvi Listhaugs nåde.

Bør Erna Solberg bli statsminister ved en borgerlig valgseier selv om Frp er større enn Høyre?aJabNeicUsikker

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article