– Våre lesere er kjempeengasjert i denne saken, sier sjefredaktør Christian Jensen i Politiken til TV 2.
– Dansker liker å se på Norge som et storsinnet land som alltid hjelper resten av verden. Når det samme landet, i et så avgjørende historisk øyeblikk, velger å prioritere sine kommende generasjoner foran fred og frihet i verden, så brenner det i øynene, sier han.
Slakter Støre-uttalelse
Søndag har Jensen nok en gang skrevet en kommentar om Norges bidrag til Ukraina.
Sist han gjorde det, på torsdag, tok det fullstendig fyr.
«Vil dere om 50 år stå som den nasjonen som tjente dere styrtrike på Russlands krig mot Ukraina? Eller vil dere stå som den nasjonen som virkelig brukte rikdommen deres på å styrke kampen mot Russland?» spurte Jensen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) avviste begge kritikken. De understreket at Norge har vært en stabil energileverandør til Europa i en urolig tid.
I 2022 og 2023 tjente Norge svimlende 1270 milliarder kroner ekstra på gassalg til Europa som følge av at tilførselen fra Russland ble strupt.
Samtidig brukte Norge 35 milliarder på krigen i Ukraina. Det utgjør 2,8 prosent av ekstrainntektene.
– Norske politikere må tenke langsiktig, og de store olje- og gassinntektene vi har nå, skal vi ha glede av i generasjoner, sa finansminister Vedum til TV 2 torsdag.
Det samme budskapet fremførte Støre til Politiken.
Jensen er alt annet enn imponert over svarene han har fått. Han mener de bør «sette fyr på debatten som akkurat nå rokker ved grunnfjellet under Norges historiske posisjon som en humanistisk stormakt».
«Dermed sa han jo selv at det primært handler om å ivareta Norges egne snevre interesser», skriver sjefredaktøren søndag.
Kjenner ikke Norge igjen
Han understreker at debatten ikke handler om at Norge ikke gjør noe for Europa, men om hvor mye Norge gjør for Ukraina.
«Debatten handler heller ikke om lover og regler. Den handler om moral og medmenneskelighet», skriver han.
Ifølge Jensen må resten av verden nå finne ut om Norge er til å kjenne igjen.
«Kan vi gjenkjenne det landet som alltid går foran i den humanistiske kampen for fred og frihet? Det landet som til tross for sin lille størrelse har klart å spille en stor rolle som fredsmegler i Midtøsten og andre steder i verden? Landet som med stor moralsk autoritet hvert år deler ut verdens mest respekterte fredspris?» spør han og svarer seg selv:
«Nei, nei og atter nei.»
Avviser kritikk
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er fortsatt ikke enig i kritikken.
– Jeg mener vi i Norge trygt kan se oss selv i speilet med visshet om at vi er en betydelig bidragsyter til Ukraina, sier Vedum til TV 2.
Han understreker at Norge alltid har vært en stabil energileverandør til Europa.

– Norge har vært, er og vil være en stabil og sikker leverandør av olje og gass til det europeiske markedet som er helt avhengig av våre forutsigbare leveranser. Dette kommer ukrainere og andre europeere til gode, fortsetter han.
Finansministeren minner også om at Norge økte støtten til Ukraina i 2024, som skal vare over en fem års periode.
– Stortinget har vedtatt at Norge skal bevilge minimum 154,5 milliarder kroner til Ukraina frem til og med 2030- noe som betyr en langvarig og forutsigbar støtte til landet.
Får enorm respons
Jensen skriver at Norge har blitt snøblinde på sin egen rikdom, og han lurer på om Støre har til hensikt å fullfinansiere «et tusenårsrike av et velferdssamfunn der det flyter av geitemelk og Kvikk Lunsj».
Han viser til at Danmark er på sjetteplass over nasjoner som gir mest penger til Ukraina, mens Norge er nummer elleve.
«Helt ærlig, Norge: For de 12.000 milliarder kronene dere foreløpig har spart i Oljefondet deres, burde det være mulig både å utvikle det norske samfunnet og donere flere penger til Ukraina.»

På telefon til TV 2 forklarer Jensen at Politiken har opplevd enorm respons på hans meningsartikkel.
– Saken har fått kolossalt med oppmerksomhet. Vi får henvendelser og leserinnlegg i hopetall. Mange forsvarer også Norge og påpeker alt det gode Norge gjør for verden, som at dere tar imot mange ukrainske flyktninger. Men det er altså ikke det denne debatten handler om, sier han.
– Den handler om at Norge har valgt å bidra så lite til Ukraina samtidig som de indirekte tjener så mange milliarder på de høye gassprisene. Det er en flekk dere er nødt til å få vasket vekk.
«Intellektuell kollaps»
Til slutt i søndagens lederartikkel tar Jensen tak i et utspill fra finansminister Vedum, som i et motangrep mot Danmark spurte om ikke de burde gi enda mer penger til Ukraina på grunn av de enorme summene de tjener på slankemedisin.
«Her leverte den norske finansministeren et intellektuelt og politisk kollaps for åpen skjerm», skriver han.
Årsaken, skriver Jensen, er at Novo Nordisk, som står bak slankemedisinene Ozempic og Wegony, er en privat virksomhet. I Norge, derimot, er det staten som tjener milliarder på gass, som en konsekvens av krigen.
«Det er ikke mitt ønske å gå til angrep eller slakte noen som helst. Jeg ønsker å holde et speil opp foran våre norske brødre og søstre og stille spørsmålet: Kjenner dere igjen dere selv? For det får vi andre lenger sør stadig vanskeligere for.»
Finansministeren har ikke ønsket å kommentere disse uttalelsene til TV 2.