– Da skjønte mamma at noe hadde skjedd

Året var 1969, og fire år gamle Frank Rossavik satt og lekte på stuegulvet i familiens leilighet i Nürnberg i Tyskland. I nærheten lå det lokale sykehuset, og foreldrene var godt vant med at unge Rossavik stadig løp til vinduet for å få med seg sirenene da ambulansene kjørte forbi. 

Denne lørdagsformiddagen reagerte derimot ikke fireåringen på samme måte. Han ble sittende rolig på gulvet, uten å legge merke til bråket fra ambulansene som passerte vinduet. 

NYTTIG VERKTØY: Frank Rossavik tror hørselshemmingen kan ha vært en fordel i jobben som journalist Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB

– Da skjønte mamma at noe hadde skjedd, forteller Rossavik til TV 2. 

Gikk på vanlig skole

Journalisten og forfatteren er for mange kjent for sin skarpe penn som kommentator i Aftenposten. Men de færreste vet at han er sterkt hørselshemmet. Nå har han valgt å dele sin historie i en bok som har fått navnet «Hæ? – et liv som tunghørt».

Rossavik beskriver at han verken gikk på spesialskole eller fikk noe tilrettelagt.

– Jeg tror nok at livet mitt på mange måter hadde vært lettere hvis jeg hadde kommet inn på en spesialskole den gangen. Jeg hadde muligens fått med meg mer av undervisningen, sier han og fortsetter:

– På den annen side ville det sannsynligvis ha ført til at jeg snevret inn mulighetene mine, og at jeg hadde begynt å tenke at «det kan jeg ikke gjøre».

Han forklarer at det var aldri et spørsmål om hvorvidt han kunne bli journalist. Det var det han ville bli. 

– Jeg tenkte aldri over at jeg var hørselshemmet. 

FORDEL: Rossavik har ofte kommet ekstra nært sine intervjuobjekter. Her i samtale med Iren Pat Cox, som var president for Europaparlamentet fra 2002 til 2004. Foto: Privat

Rossavik poengterer at han tror hørselshemningen til tider kan ha vært en fordel i jobben som journalist. 

– En av fordelene er at jeg som hørselshemmet kan få til en samtale med nesten hvem som helst på tomannshånd.

Der hvor andre journalister fikk tilgang til høytstående mennesker via pressekonferanser, kunne Rossavik vise til sitt behov for å sitte nærme intervjuobjektet. 

– Det gjør noe med situasjonen og skaper ofte en annen åpenhet, forklarer Rossavik.

Manglende tilrettelegging

Rossavik er helt døv på venstre øre, mens han hører noe på det høyre øret. Hørselen har også blitt dårligere på høyre øre de siste årene. 

Mye av grunnen til at han deler sin historie handler om å fokusere på samfunnets manglende tilrettelegging for hørselshemmede og andre med et handikap. 

– Samfunnet er jo ikke særlig tilrettelagt, verken for oss eller for andre grupper av funksjonshemmede eller folk med funksjonsnedsettelser. 

Susanne og én million nordmenn sliter med samme utfordring

Selv om han selv ikke har følt på skam knyttet til å høre dårlig, har han full forståelse for de som kjenner på den skammen. Han poengterer at mange gjerne har opplevd å miste hørselen i voksen alder – og plutselig sluttet å fungere på jobben eller i familielivet.

– Det kan gå veldig hardt inn på deg, så at det går ut over selvfølelsen forstår jeg veldig godt. Det har jeg sluppet ved å miste hørselen tidlig.

Hva kan grunnen til plutselig hørseltap være? Lenger nede i saken kan du lese overlegens forklaring.

LIVSENDRING: Fire år gamle Frank mistet plutselig hørselen. Her sammen med moren noen år etter hørselstapet. Foto: Privat

Rossavik håper boken vil gi litt mer oppmerksomhet rundt personer med hørselsutfordringer. 

Dem er det mange av – rundt én million nordmenn, sier generalsekretæren for Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Inger Helene Venås.

– Svært mange av oss opplever at hverdagen er mer slitsom enn den trenger å være på grunn av manglende tilrettelegging på jobb, i offentligheten eller i sosiale sammenhenger, sier Venås.

SKAM: Generalsekretæren i Hørselshemmedes Landsforbund sier at det er lett å føle seg «dum» dersom man sliter med å høre. Foto: Hørselshemmedes Landsforbund

Hun lister opp at dette kan resultere i muskel- og skjelettplager, stress, utmattelse og utenforskap – som igjen fører til sykmeldinger eller i verste fall uførhet.

– Det er dårlig både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

HLF mener hørselsteknisk utstyr som teleslynge bør være en selvfølge i offentlige bygg og kulturarenaer, samt støydemping og hørselsvennlige tiltak på arbeidsplasser og skoler. 

– Vi vet at mange har kjent på utenforskap eller ensomhet. Hvis du ikke får med deg hva som blir sagt, er det lett å føle seg litt «dum» både på jobb og i sosiale sammenhenger, sier generalsekretæren.

Hun roser Frank Rossavik for åpenheten.

– Det bidrar til synlighet av en ellers usynlig livsutfordring, sier Venås.

Erik (60) måtte vente i 68 uker på å få hjelp

Fikk aldri svar

De fant aldri ut hvorfor Rossavik mistet hørselen. I ukene etter at hørselstapet ble oppdaget var det flere utredninger der legene prøvde å finne svar på hvorfor en ellers frisk gutt på fire plutselig ikke hørte lenger. 

Det antas at det var en slags infeksjon som ødela hørselssenteret, men det ble ikke slått fast.

Overlege Jan Erik Berge ved øre-nese-halsavdelingen på Haukeland universitetssjukehus forklarer at man ofte ikke finner årsaken bak plutselig hørselstap, men at tilstanden kan oppstå på grunn av sykdom, infeksjon, hodeskade eller autoimmun sykdom der kroppens immunsystem angriper hørselsorganet. 

UKJENT ÅRSAK: Overlege Jan Erik Berge ved Haukeland universitetssjukehus sier at man i mange tilfeller ikke finner årsaken til plutselig hørselstap. Foto: Universitetet i Bergen

– Ved plutselig hørselstap er det viktig å få en undersøkelse i løpet av et par dager. Dersom man ikke finner årsaken, kalles tilstanden «plutselig uforklarlig hørselstap». Da vil vi anbefale at pasienten raskt starter behandling med steroider som demper betennelsesreaksjonen i kroppen, sier Berge. 

Nå pågår også en av verdens største studier på denne tilstanden i Norge. Der forsøker man å finne ut om pasienter med plutselig hørselstap har nytte av behandling i trykkammer, forteller han.