Det er ikke ofte en økonomikommentator er i det filosofiske hjørnet, men denne uken ble jeg det.
For etter å ha nylig blitt utsatt for et saftig karakterdrap, har jeg begynt å tenke på hva konsekvensen av at stadig flere av oss bruker kunstig intelligens (KI) til å kommunisere for oss – og hvordan det former måten vi kommuniserer på.
La meg begynne med et enkelt eksempel, før jeg kommer tilbake til karakterdrapet.
For en tid tilbake hentet jeg inn flere tilbud på noe jeg skulle kjøpe til boligen. En av tilbyderne kommuniserte på engelsk, og jeg valgte derfor å be ChatGPT svare på e-posten for meg «på en høflig måte, men gjør det tydelig at jeg ønsker at han går ned i pris».
Svaret kom raskt tilbake, med minst like høflig engelsk – og med en enda høfligere påminnelse om at de var presset på tid og trengte raskt svar.
Jeg matet ChatGPT videre med hans svar, fikk et forslag, og slik gikk kommunikasjonen frem og tilbake. Etter hvert skjønte jeg at også han sitter i sin skyttergrav og mater inn mine e-poster og overdrevne høfligheter.
Ping pong-matchen førte absolutt ingen steder, og vi ble ikke enige. Han fikk ikke noe salg, og jeg sitter fortsatt uten garderobe.
Hadde jeg plukket opp telefonen og snakket direkte med ham, hadde jeg sannsynligvis spart både ham og meg mye tid. Men det er noe med å gjemme seg bak et tastatur og påtatte fraser som kjennes enklere, i hvert fall når man skal gjøre noe så ubehagelig som å forhandle om pris.
Drept på e-post
Så til karakterdrapet.
Etter å ha sendt e-post til en person jeg kommuniserer jevnlig med, kom et personangrep jeg sjeldent har sett maken til i retur. Min forespørsel, som ble tolket som kritikk, satte i gang et angrep av kirurgisk presisjon – fremfor å svare skikkelig på det jeg egentlig lurte på.
Etter å ha jobbet 20 år som journalist, og de siste syv årene i en relativt offentlig rolle, har jeg blitt hardhudet. Jeg har blitt kalt både overvektig og stygg i chatteforum, og blitt kritisert i leserinnlegg av både justisministeren, næringsministeren og sjeføkonomen i LO.
Men dette var noe helt annet.
For her hadde avsenderen åpenbart fått god hjelp av ChatGPT for å spissformulere personangrepet. Det er nemlig lett å kjenne igjen språkmodellens måte å både tenke og skrive på. Der man vanligvis ville skrevet «vi står på hver eneste dag» – vil det fra ChatGPT hete for eksempel «vår utrettelige innsats» – en anglifisering som stammer fra uttrykket «tireless effort».
Kunstig og korrekt
Det er en stil som ofte høres kunstig ut, og mer «korrekt» enn naturlig.
Uttrykk som «ikke egnet for konstruktiv informasjonsflyt og løsningsorienterte prosesser» er typiske tekstblokker man kan se i KI-skrevet innhold: formelt, vagt og fylt med floskler.
Hele teksten var bygget opp som en katalog av punkter mot meg: først fakta, så kritikk, så moral, så konklusjon. Det var en overdrevet ryddig retorikk, slik en maskin ville gjort. Kritikken var glatt, distansert og som et foredrag. Summen gjorde at det fremsto mer som et ferdigpakket svar fra en språkmodell, enn et ekte menneske under tidspress.
Vet ikke hvem vi snakker med
The Guardian skrev om fenomenet i fjor, og pekte blant annet på at KI-tonen gjør kommunikasjonen mellom mennesker flatere fordi den mangler både nyanser og karakter. En språkekspert beskriver det som det ultimate nivået av overfladiskhet.
Professor Tony Thorne, språkkonsulent ved King’s College London, mener at KI dytter oss i retning av et nøytralt språk som er mye mindre rikt. Det kan skape usikkerhet om hvem – eller hva – vi egentlig sender meldinger eller e-poster til.
Omskrevne tekster vil mangle avsenderens sosiolekt, særegent ordvalg og grammatikken som gir setningene personlighet, forklarer han:
«KI går glipp av betoning, nyanser og styrken i ulike sider av en samtale».
Mister kontekst og relasjon
I en konflikt, når man svarer med KI, mister man muligheten til å tilpasse svaret basert på reaksjon, kontekst og relasjon – noe som i menneskelig kommunikasjon ofte hjelper å roe ned stemningen.
I tillegg vil KI alltid gi deg enda et forslag, for eksempel: «Vil du at jeg lager en litt mer ironisk variant også, som markerer standpunkt enda tydeligere?» eller: «Vil du at jeg lager en variant som er enda mer konfronterende?».
Dermed tas temperaturen opp enda et hakk.
Språkmodellens iver etter å være din beste venn gjør også at du får null motstand, den snakker deg etter munnen og den forsterker din egen virkelighetsoppfatning. ChatGPT vil aldri si deg imot eller spille djevelens advokat dersom du ikke ber den spesifikt om det.
Nordmenn er konfliktsky
Og har språkmodellene tatt høyde for at vi nordmenn hater konflikt, og at KI-tjenestene er skapt av bråkete amerikanere som elsker en god krangel? Hva slags monster har vi egentlig sluppet løs når forsiktige Frode fra Stranda skal forhandle med banken sin, og plutselig blir sinna Stan fra Texas?
Kunstig intelligens gjør oss mer effektive. Men hvis den tar over språket vårt, blir det vanskelig å vite hvem vi egentlig snakker med.
Kanskje er det nettopp det som er faren: at KI ikke bare skriver for oss, men begynner å krangle for oss også. Tonen blir hardere og konfliktene mer låste, nettopp fordi ingen egentlig tar ansvar for ordene sine.
Når teknologien gjør det så enkelt å gjemme seg bak et ferdigskrevet svar, mister vi også evnen til å møte hverandre ansikt til ansikt – og å snakke oss ut av en uenighet.
Publisert 28.09.2025, kl. 10.57