– Da blir det Eia, og ikke Dagbladet, som ser dumme ut

Debatten har gått etter at det onsdag ble kjent at Dagbladet hadde avpublisert et intervju med komiker Harald Eia. De mistenker at Eia kan ha brukt kunstig intelligens (KI) til å skrive svarene.

Det skjedde etter at Aftenposten publiserte en artikkel om at intervjuet kan være KI-generert. Nyhetsredaktør i Dagbladet, Mads A. Andersen, har overfor avisen begrunnet avpubliseringen slik: 

– Bakgrunnen for at vi har avpublisert saken er at det har dukket opp en konkret mistanke om at svarene som er gitt om boklitteratur, er en maskin sine og ikke Harald Eia sine.

Harald Eia har selv ikke ønsket å kommentere saken, men vist til at saken vil bli tatt opp i fredagens episode av «Tore og Haralds podkast».

SIKKER: Dagbladets nyhetsredaktør Mads A. Andersen mener det var riktig å avpublisere saken med Harald Eia. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Kritiserer Dagbladet

I en kommentar onsdag skriver imidlertid Eirin Larsen, sjef for sosiale medier i Dagens Næringsliv, at Dagbladet ikke burde avpublisert «Harald Eias innsendte tøv».

– Om jeg hadde vært redaktør i Dagbladet, hadde jeg republisert saken og lagt til at Dagbladet mistenker at Harald Eia har valgt å svare med KI-genererte svar, sier Larsen til TV 2.

– Da plasserer man ansvaret hos Eia. Da blir det Eia, og ikke Dagbladet, som ser dumme ut. 

KLAR TALE: Sosiale medier-medier i sjef i DN, Eirin Larsen, sier hun ville republisert saken. Foto: Dagens Næringsliv

Overfor TV 2 forsvarer Andersen avgjørelsen om å avpublisere saken.

– Jeg tenker at med så mye usikkerhet rundt dette, og at vi ikke har fått bekreftet at svarene er hans meninger eller om det kun er noe fjas som han har fått fra kunstig intelligens, er det en selvfølge at vi ikke republiserer, sier han 

– Jeg ville blitt særdeles overrasket om den vurderingen hadde vært annerledes i DN.

Nyhetsredaktøren legger til at de ikke har fått svar fra Eia på spørsmål om han står inne for det som står i eposten han sendte til Dagbladet. 

Han mener det ikke hadde holdt å markere teksten med at de mistenker bruk av KI.

– Det blir for banalt og for naivt å mene at vi bare skal skrive at det er tull og tøys i teksten. Det er ikke det nivået vi er på, sier Andersen. 

I en tekstmelding skriver Larsen at hun også har forståelse for, dersom det er slik at Dagbladet dropper å republisere saken for «å unngå å bidra til Eias stunt».

– Ingen prinsipiell forskjell

TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække sier hun ville vurdert å republisere saken, med en klar henvisning til den pågående debatten, dersom hun satt i Andersens stol. 

Hun sier samtidig at hun støtter Dagbladets holdning om at det er viktig å kontrollere at Eia mener det han skrev i svaret. 

– Det er det viktig å forsikre seg om, understreker Solbrække.

– Men i utgangspunktet mener jeg at om man ønsker hjelp til å formulere et svar, er det ikke noen stor prinsipiell forskjell fra det å bruke en PR-rådgiver eller få hjelp av noen andre, sier hun.

VILLE VURDERT: TV 2s Karianne Solbrække portrett Foto: Erik Edland / TV 2

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, sier det samme. Det er ikke uvanlig at intervjuobjekt bruker hjelpemidler til å formulere et svar til pressen. 

– Jeg tror vi må regne med i fremtiden at mange vil bruke KI som hjelpemiddel. Og om vi intervjuer noen per epost, kan vi ikke vite om de har skrevet det selv. Men om han har sendt det, må vi regne med at han står inne for det, sier han til TV 2.

– Det finnes hjelpemidler som intervjuobjekt kan bruke, men man vil fortsatt stå ansvarlig for at det man skriver stemmer.

REDAKTØR: Gard Steiro er administrerende direktør og sjefredaktør VG. Foto: Per Haugen / TV 2

– Stenges ute

Larsen i DN er klar på at det ikke er noe nytt at enkelte aktører ønsker å forsøke å lure journalister, men at ny teknologi gjør det enklere og vil føre til at det skjer oftere. 

– Det vil vi se både fra godsinnede aktører og av folk som vil undergrave journalistikken og svekke tilliten til den, sier hun. 

Hun mener imidlertid at bruk av KI også kan være positivt for den offentlige debatten.

I DN-kommentaren poengterer Larsen at det i dag ikke er uvanlig at et intervjuobjekt eller forfatteren av et debattinnlegg bruker hjelpemidler, som stavekontroll eller hjelp fra andre, til å formulere sin tekst.

Larsen mener at dette har ført til at spaltene i avisene i stor grad er forbeholdt mennesker som kan skrive eller har ressursene til å få hjelp.

– Dermed er det mange som stenges ute fra samfunnsdebatten. Med hjelp av generativ kunstig intelligens kan man lese inn egne historier og meninger og få hjelp til omformulering, skriver hun. 

KUNSTIG HJELP: Bruken av tjenester som ChatGPT har økt kraftig de siste årene. Dagbladet mistenker at Harald Eia har brukt en slik tjeneste. Foto: Penelope Alida Larsen / TV 2

Her får Larsen støtte fra Andersen i Dagbladet. 

– Det er jeg helt enig med henne i. Jeg tipper vi kommer til å se mange aktører framover som bruker KI til hjelp for å formulere seg godt, sier han.

Larsen understreker samtidig at det vil bli stadig viktigere at mediene kontrollerer at innlegg og svar kommer fra et menneske som mener det den skriver.

– Jeg tenker at så lenge kvaliteten er god, språket er godt, innholdet er riktig og avsenderen eksisterer og står inn for det, er det innenfor med hjelp, sier Larsen.