Bygda samlet i sørgegudstjeneste: – Naturlig å markere sorgen, sjokket og savnet

Fem lys er tent i Torpo kirke i Ål kommune denne skjærtorsdagen.

Ett for hver av de døde etter tragedien sist helg i den vesle bygda.

– Det femte skinner for oss som lever. For fellesskap, omsorg, håp og kraft, sa prost i Hallingdal, Sveinung Hansen til de mange fremmøtte.

Trofast mot tradisjonen var det satt opp en ordinær påskegudstjeneste. Men i lys av hendelsene var den byttet ut med en sørgegudstjeneste.

– I denne situasjonen er det naturlig at vi i stedet møtes for å kunne markere sorgen, sjokket og savnet, sier Hansen til NRK.

Bunnløs sorg

Etter at fire mennesker ble funnet døde hjemme i sitt hus i Torpo forrige helg, hadde bygdas befolkning behov for å komme sammen. For å gråte og sørge.

Foruten prost Hansen, deltok biskop Jan Otto Myrseth og prostiprest Ole-Jonny Kleveland Lomme.

På vegne av Ål kommune var ordfører Solveig Vestenfor og rådmann Karsten Popp Dideriksen til stede.

Ordfører Vestenfor sier at vi i dag skal samles, minnes og komme sammen for å sørge.

– Dette blir fint, midt oppi den bunnløse sorgen, bemerker hun like før hun går inn i kirken.

– Hvordan er stemningen hos innbyggerne her?

– Jeg tror at sjokket og vantroen fortsatt kjennetegner dem, men jeg tror også at folk har begynt å prate sammen igjen og minnes de gode historiene. Torpo er en liten plass, vi har ingen å miste. Det er fire som er borte, og det vil merkes i lang tid fremover.

– Det eneste som hjelper mot sorg, er å sørge

Da fløytetonene fra Bach stilnet i kirkerommet, åpnet prost Sveinung Hansen med disse ordene:

– Vi er samlet til sørgegudstjeneste i Torpo etter den ufattelige tragedien, der fire mennesker mistet livet.

I kirken er fem lys tent. Ett lys for hver av de døde.

– Det femte skinner for oss som lever. For fellesskap, omsorg, håp og kraft, sa Hansen.

Rådmann Dideriksen talte også under gudstjenesten.

– Vi er sjokkerte, dypt rystet og usigelig triste. Dette kommer til å prege oss i lang tid fremover. Jeg blir dypt rørt når jeg ser hvordan lokalsamfunnet stiller opp hverandre. Det eneste som hjelper mot sorg, det er å sørge. Og det skal vi gjøre sammen.