Byer uten sjølråderett

Det er slående hvor mange europeiske byer som har lykkes med å redusere forurensningen og bilkjøringen ved å styre trafikken. De har gjort det ved å bruke grep som ikke er lov i Norge. Politikere og andre som er opptatt av effektiv bruk av samferdselsmidlene burde se disse mulighetene.

Mange har sett de fantastiske endringene i Paris de siste årene, aller best symbolisert med hvordan den gamle motorveien ved Seinen har blitt et fantastisk fellesområde for byens befolkning.

I Barcelona har de suksess med sine superkvartaler. I London er det low traffic neighbourhoods som gjør bygatene bedre. Resultatet er bedre byliv og lavere utslipp.

I de siste årene har kanskje Ghent og Delft vært de beste eksemplene. Et år etter at Delft hadde innført sin nye trafikkplan var rushtrafikken redusert med 12 prosent! Det er åpenbart bra for forurensning og bymiljø, men det er også bra for håndverkere og andre som faktisk er avhengig av å kjøre.

Det grunnleggende prinsippet i disse byene er at det skal være mulig å kjøre til alle vanlige gater og adresser, men det skal være enklere å gå, sykle eller reise kollektivt.

Dette løser de ved å lage en mobilitetsplan hvor biltrafikken ikke lenger kan kjøre rett fram, men må kjøre andre ruter for å komme til målet.

Vi har faktisk gjort noe lignende i Oslo. Vi la om kjøremønsteret innenfor Ring 1, og satset på å oppgradere sentrum.

Det har resultert i mindre biltrafikk, og som den siste bylivsundersøkelsen viser, er det stadig flere som ferdes i Oslo sentrum. I snitt 38 prosent flere på en vanlig lørdag nå enn for ti år siden.

Selvfølgelig burde vi gjøre mer av dette. En gradvis utvidelse i de sentrale bydelene ville være bra.

Planene fins, men skal vi få det til å fungere så må vi kunne gjøre som de nederlandske og belgiske byene: bruke kamera til å kontrollere ting som gjennomkjøring forbudt. Over 200 kommuner i Nederland gjør det. Vi får ikke lov.

Lista over ting vi burde få lov å bestemme lokalt er ganske lang. Selvfølgelig er det folkevalgte og fagfolk i byene som er best skikket til å bestemme hvordan de vil regulere utleie av el-sparkesykler. Her burde bare Stortinget si: gjør som dere vil, det er deres gater.

I Danmark kan kommunene bestemme om de vil ha høyresving mot rødt lys for syklister. Ordningen har vært en suksess som gjør det mer attraktivt å sykle, uten at det har vært noen negative effekter på skadestatistikken.

I Sverige kan folk med HC-tillatelse parkere i lastesoner etter arbeidstid selv om det er skiltet med parkering forbudt. Det er en enkel måte å øke antallet HC-plasser sentralt i byene. Små endringer som til sammen har betydning for vår evne til å skape gode, miljøvennlige byer.

Jeg har mange små eksempler. Byene burde få lov til å prøve ting som elektroniske bussfelt og dynamisk skilting for å slippe bussene fram.Forenkla skilting for beboerparkering hadde spart oss 50.000 for hvert skilt.

Enklere vikepliktsregler for syklister ville gjort sykkelveiene våre tryggere og bedre. Det viktigste er kanskje å få lov til å teste ut mer. Finne ut av hva som virker, og forkaste resten.

Alt er ikke smått. Den vellykkede transformasjonen av elvebredden ved Seinen i Paris burde tjene som inspirasjon til at Oslo får mer innflytelse over hva som skal skje med viktige veier som Trondheimsveien og Nylandsveien. Her har vi planer som betyr oppgraderinger uten å be om statlige investeringer. Men igjen, vi må få lov.

Det fins alternativer til bompenger også. I California har de innført parking cash-out. Dette betyr ganske enkelt at hvis en større bedrift tilbyr ansatte gratis parkering på arbeidsplassen, så er den pliktig å tilby de som ikke kjører bil en sum som tilsvarer verdien på p-plassen.

I Nottingham har man valgt en annen løsning, og finansiert den vellykkede utbyggingen av trikkenettet med en workplace parking levy i stedet for bompenger.

Hva hadde skjedd om vi bytta bompenger med parkeringsavgifter i Oslo? I vår by ville det helt klart være et utjevnende tiltak, sjansen er nemlig mye større for at man har parkeringsplass på jobben hvis man er i en godt lønna lederstilling. Det er som kjent ikke renholderen som kjører bil til p-huset på Aker Brygge.

Felles for alle disse tiltakene er at vi ikke får lov. Ønsket om sentral styring er så sterkt at man ikke vil la kommunene og innbyggerne bestemme om dette er ordninger de vil prøve ut på sitt eget hjemsted.

Så stortingsfolk, grip anledning nå som Nasjonal Transportplan skal behandles. Der fins det til og med et eget kapittel om mer lokal handlefrihet for byene. Det er et godt anslag som gjerne kan fylles med mer konkret innhold.

Og det beste? Dette koster staten fint lite, utover å måtte gi fra seg makt. Byfolk kan gjøre lokalsamfunnene sine bedre og kutte utslipp.

Det er nemlig ikke alltid vi trenger store investeringer for å få til ting.

Men vi må få lov.