Camilla (47) stod på kjøkkenet med kniven i den ene hånden og brødet i den andre, men skjønte ikke hva hun skulle gjøre. Flere havner i samme type ulykke som henne.

Publisert 13.09.2025 17:20
Camilla Melinda Orstad-Lekven (47) planlegger dagene sine nøye.
Det er begrenset hva hun har kapasitet til, selv fjorten år etter ulykken.
Ingenting skulle tilsi at hun nesten døde den dagen.
– Jeg kan ikke leve sånn som jeg gjorde før. Hvis en venninne ringer og vil være med ut, så må jeg ta det med inn i energi-regnestykket. Det er kjipt at det er blitt sånn, sier Orstad-Lekven.

– Salto over styret
Småbarnsmoren skulle bare sykle en kort tur med barna. På flate Jæren attpåtil.
De små hadde fått på seg hjelm, men hun fant ikke sin i farten, og barna var utålmodige.
– Jeg tenkte «drit i den hjelmen, det er bare en liten tur».
Men på vei ned en slak bakke får hun litt fart og for å ikke risikere å kollidere med et av barna, svinger hun ut til siden.
– Da er det en så stor eller ganske høy kant som ikke synes på grunn av det høye gresset. Sykkelhjulet treffet kanten, og jeg tar salto over styret.
Hodet dundret i bakken. De neste minuttene beskriver hun som om hun omtrent ikke var der selv.

– Jeg husker det veldig godt, men samtidig ikke. Jeg husker jeg kjente blod renne ut av øret, og at det i ambulansen ble ropt om å kjøre fort, forteller hun.
Det var snakk om ytterst få minutter. En kirurgspesialist, som ikke var på vakt, fikk tilsendt noen bilder av skaden.
Han kastet seg umiddelbart i bilen. Det var ingen tid å miste.
– Det er ganske tøft å tenke på at det er så små marginer. At jeg ikke egentlig kunne vært her, sier Orstad-Lekven.
Færre bruker hjelm
Christoffer Solstad Steen, pressesjef i Trygg Trafikk, er kjent med historien til Camilla.
– For Camilla er absolutt ikke alene om å pådra seg en sånn alvorlig hodeskade. Det sier noe om hvor alvorlig dette er, også i et samfunnsperspektiv. Selve situasjonen er også noe de fleste kan kjenne seg igjen i, sier han.

Tall fra Traumeregisteret viser nemlig at antall sykkelskader, og særlig hodeskader, øker i Norge.
I Oslo har alvorlig skadede syklister per 100.000 innbyggere har økt med 71 prosent siden 2016, viser tall fra OUS.
I fjor oppga 65,2 prosent å bruke hjelm. Mot 67 i 2022. Dette er basert på fysiske tellinger, av selvrapportert atferd er det kun 41 prosent som oppgir at de alltid bruker hjelm.
Steen liker ikke utviklingen.
– Det viktigste er «bruk for Guds skyld en hjelm». Det er det vi vet at nytter, slår han fast.
Tror på bøter
I tillegg, ifølge Steen, finnes det kun tall på under halvparten av faktiske ulykker.
Trygg Trafikk anslår at kun 40 prosent av de som skader seg alvorlig på sykkel blir registrerte.
– Så vi snakker om mange hundre, kanskje tusen hvert eneste år som skader seg på sykkel. Og det er fryktelig mange, sier han.

Steen og Trygg Trafikk mener strengere regler må på plass, til folks eget beste.
– Jeg tror vi må ty til et sykkelhjelm-påbud, rett og slett, for å sikre at alle bruker sykkelhjelm, sier han og fortsetter:
– Hvis alle gjør det så vil vi i tillegg til å unngå alle disse alvorlige hodeskadene, og sparer samfunnet for mellom 2 og 8 milliarder kroner i året.
Sykler ikke lenger
For Camilla Melinda Orstad-Lekven er sykling aldri blitt det samme igjen. Hun sykler rett og slett ikke, ulykken sitter fremdeles i både hode og kropp.
Både konsentrasjonen og hukommelsen er nedsatt. Verst var det rett etter ulykken, da helt enkle ting virket umulig.
– Jeg skulle for eksempel skjære brød, og stod skjønte liksom at kniven og brødet hang sammen, men forstod ikke hvordan, forteller hun.

47-åringen irriterer seg over å ha droppet hjelmen den ene gangen det virkelig gjaldt.
– Jeg kunne bare tatt på den hjelmen. Hjelm er en så liten, enkel ting som man kan ta på seg uten å tenke seg om, sier hun.
Barna får lov å sykle, men hodene deres må være godt pansret.
– Det er aldri et spørsmål engang, sier Orstad-Lekven kontant.
– Er det litt som Nure i Linus i Svingen, at de også må gå med hjelm når de ikke sykler?
– Jeg har foreslått det, men ble nedstemt, flirer hun.