Bree var savnet i syv uker: – Bare flaks

Gjeterhunden Bree har hatt noen tøffe uker. Fredag kveld var hun tilbake hos matfar.

TA MEG MED: Torger Peder Øvstebø fikk endelig ta med Bree hjem, men først måtte han bære henne gjennom en kulp. Foto: Helga Skålnes

• 

• Marius Medby

Lørdag 26. oktober kl. 19:43

Helga Skålnes plukket sopp i Årtun-området på Vestlandet fredag da hun hørte bjeffing et lite stykke unna.

I første omgang trodde hun at det var snakk om et jaktlag med hund, men hun innså raskt at det var noe helt annet.

– Man hørte på bjeffingen at det kom fra en hund som ikke hadde det helt bra, forteller hun til VG.

Kvinnheringen omtalte saken først.

HER ER JEG: Slik fant Helga Skålnes hunden Bree. Foto: Helga Skålnes

Matfar redder dagen

Syv uker i forveien forsvant nemlig gjeterhunden Bree i samme området. Det var denne hunden Skålnes hørte bjeffe.

Skålnes fortsatte gåturen mot bjeffingen til hun kom til et juv. Der nede sto den savnende hunden.

– Jeg hadde ikke sjans til å komme meg ned dit selv, og trodde ikke det jeg så. Eieren fortalte oss at hun var borte dagen hun forsvant, så jeg skjønte ganske raskt hvilken hund det var snakk om. Det er bare flaks at jeg oppdaget henne, forteller hun videre.

Telefonen gikk så til matfar Torger Peder Øvstebø, som har lett etter Bree både høyt og lavt etter at hunden forsvant første uken i september.

Hundeeieren måtte selv gå ned i juvet. Støvler og sokker ble hevet vekk for å få tak i Bree, som var fanget mellom en kulp og bratte vegger i juvet.

– Det føles helt fantastisk at Bree ble funnet i live, avslutter Skålnes.

Etter litt om og men var gjenforeningen et faktum, Bree var endelig i trygge hender igjen.

ENDELIG: Etter syv uker var jakten over. Bree ble funnet. Foto: Helga Skålnes

Plutselig var hun borte

Så, hvordan forsvant Bree?

Øvstebø hadde Bree med på sanking av sauer første uken i september. Under sankingen mistenker han at hunden fikk ferten av en hjort, og la på sprang.

– Jeg gikk opp en kneik hvor Bree skulle være. Når jeg kom på toppen var hun borte. Den dagen alene var jeg tre turer i fjellet for å lete, forteller Øvstebø til VG.

Matfar Øvstebø forteller at han aldri ga opp håpet så lenge hun ikke ble funnet død.

– Det var alltid håp. Jeg har lett etter henne i samme området, men visste ikke at det fantes et juv der. Heldigvis gikk alt bra, sier han.

Et døgn etter gjenforeningen er Bree i sitt gamle, gode humør.

– Hun er litt avmagret, men oppfører seg ellers helt normalt. Jeg må takke Helga for at hun ringte meg.