Brann reagerer på dommerens valg før kjempetabben: – Håpløst

Joachim Soltvedt (28) var langt nede etter tabben som sendte Brann ut av Europa. Men Brann-leiren var ikke fornøyd med det som skjedde i forkant.

Brann ledet 2–0 etter hjemmekampen i Bergen. Men etter det VG-kommentator Vegard Aulstad omtalte som «en annenomgang fra helvete», ble det Astana som tok seg til gruppespill i Conference League med 3–0-seier i Kasakhstan torsdag kveld.

Astanas ledermål ble etterfulgt av en keepertabbe fra Mathias Dyngeland. Og på overtid spilte Soltvedt en støttepasning som ble snappet opp, Ramazan Karimov scoret 3–0 og dermed var det over og ut for Brann.

Men Brann-bautaen Fredrik Pallesen Knudsen mener at situasjonen aldri skulle ha funnet sted i utgangspunktet.

– Jeg skjønner ikke hvorfor dommerne stopper fordi han har en hamstringsskade. Det er håpløst, sier han til VG etter kampslutt.

Brann var nemlig på vei i angrep på overtiden, da spissen Chinedu Geoffrey plutselig satte seg ned på gresset. Dommeren valgte å stoppe spillet, og Astana fikk mulighet til å bytte innpå Ramazan Karimov.

På toppen av det hele var det han som stormet i press og satte inn 3–0 for hjemmelaget i Almaty. Også Brann-trener Eirik Horneland reagerer på avgjørelsen.

– Den er håpløs, men det er vi som håndterer den dårlig. Vi må skape ro i de situasjonene, sier han.

– Du ser det vanligvis med hodeskade, men nå gjør han med det som skjer med krampe. Men nå er vi i glemmemodus og ikke «skjelle ut dommer-modus», sier Ruben Kristiansen.

Dommeren var - som vanlig i kamper ved UEFA-regi - ikke tilgjengelig for VG etter kampen.

Soltvedt trengte tid for seg selv etter tabben. Mens resten av laget gikk i garderoben, satte han seg ned på benken med tomt blikk.

– Det er tungt. Det er ingen grunn til å legge skjul på det. Alt som kan gå galt, går galt. Det er jævla tungt for meg å spille den pasningen der og ryke ut. Det er en veldig dårlig prestasjon av oss i tillegg, sier Soltvedt.

– Blir du tatt litt på sengen?

– Nei, egentlig ikke. Jeg bommer litt og den blir svak og blir plukket opp og de scorer.

Heller ikke Brann-keeper Mathias Dyngeland var heldig på 0–2-målet.

– Det er noen lyskastere som vi står under. De står så lavt at man fort blir blendet. Jeg prøvde å gå på ball, og tenkte «denne skal jeg ta», og så ser jeg ikke ballen. Jeg går for å bokse, og så bokser jeg i en person, som jeg ikke vet hvem var. Det var litt uflaks, sier han.

Brann var også nådeløse med seg selv.

– Vi setter oss selv i den situasjonen og spiller for mye bakover. Det er hele rammen ... Vi håndterer ikke denne oppgaven i dag. Det må vi lære av, sier Pallesen Knudsen.

– Det er surt når det er så nært. Vi følte ikke at vi spilte en god kamp. Det blir en trykk mot oss og vi klarte ikke å stå unna, sier Ruben Kristiansen.

Kun en time etter kampslutt var Brann-spillerne i bussen på vei til flyplassen for å fly den ti timer lange turen hjem.

– Det blir en lang og tung flytur. Denne svir. Nå er det mest vondt, sier Dyngeland.

Branns mannskap i Astana. Foto: Stas Filippov / NTB