Bots og bønnedag- en dag for forsoning?

Denne dagen er nok ukjent for de fleste nordmenn selv om den med sitt grunnsyn preger mange av oss. For selv om vi lever i et rikt og velfungerende land, er vi langt fra lykkelige. På mange måter er vi er et grublende folk som ofte er vel pessimistiske for hva fremtiden vil bringe.

Bots - og bønnedag går tilbake til 400- tallet.

I middelalderen lyste paven til bots - og bededag når pesten herjet. Vi kjenner til at pave Gregor den store på slutten av 500-tallet lyste ut bots - og bønnedag da pesten herjet som verst. I Danmark - Norge ble fredagene i 1631 innrettet som bots - og bededager med en spesiell liturgi. Ellers har vi eksempler på at dagen ble avholdt i forbindelse med ulykker og annen nød. Men nå er altså dagen siste søndag i oktober!

Hva er så dagens særpreg?

Og er det mulig at vi i et pluralistisk og flerkulturelt samfunn kan ha en slik dag? Kanskje tiden er moden for å gi bots - og bønnedag et nytt innhold? Bots – og bønnedag kunne være en dag som samler det religiøse Norge, en allreligiøs dag som forener alt vi står sammen om. Det er mye, selv om vi lever i et flerkulturelt samfunn med store utfordringer. Men sekularisering, modernitet og økt pluralisme har ikke ført til at religiones tid er forbi.

Forsoning står sentralt både i islam, jødedom og kristendom. I disse krisetider med krig kunne det utarbeides en liturgi for forsoning som kunne benyttes i moskeer, synagoger kirker og andre gudshus denne dagen? For vi trenger noe som samler oss, selve limet som binder oss sammen.

Gjennom forsoningsgudstjenester kunne vi legge fra oss hat og bitterhet og møte hverandre med et åpent sinn. Ja, vi kunne besøke hverandre denne dagen, muslimer kunne gå i kirken, kristne i moskeer og oppleve at det er mer som samler enn skiller. Og vi som lever i samme land ville få en anledning til å snakke med hverandre istedenfor å snakke om hverandre. For der mennesker møtes til forsoning, kan det skje noe positivt!