Han hadde ikke bestilt noe fra Helsenorge.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Drøset
Drøset er et skråblikk skrevet av utvalgte journalister i Aftenbladet.
I meldingen sto det at han hadde fått en melding. Aha! En melding med et innkallingsbrev på Helsenorge. Han ble bedt om å gå i innboks for å se om det måtte gjøres forberedelser til timen. Hvilken time?
Han hadde ikke hørt om noen time. Aldri bedt om noen time i helsevesenet. Han var helt sikkert ikke frisk som en fisk; det merket han når han skulle sette beina på golvet om morgenen. Men det var helt sikkert ikke noe som kunne helbredes.
Han var usikker på om han skulle gå inn på dette Helsenorge og finne meldingen som meldingen meldte om. Når de ikke kunne si LITT mer om hva det dreide seg om i den første meldingen, kunne det fort være noe alvorlig.
Men når og hvordan hadde de avdekket dette alvorlige? Hadde de funnet noen gamle blodprøver som de hadde glemt å analysere for alvorlige ting? Når tok han røntgen sist? MR?
Og hvilke forberedelser kunne det være snakk om? Burde han ta kontakt med en prest, for å være sikker på at han kom til riktig sted?
Burde han forklare kånå alt hun trengte å vite om bilen? Om renter og lån og sånn? Skrive ned oppskriften på kjyddeig og spagetti? Lære henne å rygge med tilhenger? Det var så mye. Kanskje han heller burde skaffe henne en ny mann før han gikk til denne timen.
Hvor var oppmøtestedet? Det sto det ikke noe om i meldingen. Sikkert bare i meldingen i innboks. Hvis det var Rikshospitalet, var det bare å skrive ned den kjyddeig-oppskriften med en gang, så var det gjort.
Det ville vært mye bedre om en lege kom på døren i den hvite frakken sin og stetoskopet nedover brystet, eller mellom brystene, og sa det som det var, akkurat der på trappen. Så slapp han å lure på hva dette var.
Han kunne jo ikke bare logge seg inn på Helsenorge mens han satt der på jobb. Da ville jo alle ha merket det hvis han plutselig så døden i øynene der inni dataskjermen. Han visste egentlig ikke hvordan han ville reagere. Om han ville bli hysterisk eller apatisk.
Det var bare en måte han kunne finne det ut på. Og han greide ikke vente. Han var ikke interessert i å bruke tid på jobben hvis han hadde kort tid igjen.
Han logget inn på Helsenorge med bestemte trykk. Der sto det svart på hvitt. Han hadde fått en telefonavtale om litt mindre enn fem måneder. Om pollenallergien.
Publisert:
Publisert: 17. januar 2025 21:19