I Hongkong bor over 200.000 mennesker i leiligheter som er under to kvadratmeter.
Hongkong har lenge vært kjent for sine trange boforhold, og nå lover myndighetene å ta grep for å forbedre situasjonen. Ifølge Reuters bor over 200 000 mennesker i Hongkong i såkalte «subdivided flats» - leiligheter som er delt opp i flere små enheter.
– Det er så lite her, det er virkelig ubeleilig å bo slik, sier 60 år gamle Xiao Bo til Reuters. Hun bor i en liten enhet der fire familier deler både toalett og kjøkken.
Mange bor også i enda mindre «kiste-hjem» på bare 1,4-1,7 kvadratmeter. Disse faller utenfor nye reguleringer som myndighetene har lovet å innføre.
– Denne typen senger er Hong Kongs skam, sier Sze Lai-shan i veldedighetsorganisasjonen Society for Community Organization.
Myndighetene i Hongkong har satt seg som mål å eliminere oppdelte leiligheter innen 2049. De planlegger å øke tilbudet av offentlige boliger for å redusere ventetiden, som i dag kan være opptil 5,5 år.
– Vi ønsker bare å regulere slik at markedet tilbyr leiligheter som vi mener vil ha en rimelig og beboelig standard, sier Hongkongs leder John Lee ifølge Reuters.
Boligproblemene ses på som et alvorlig sosialt problem som bidro til de store protestene mot myndighetene i 2019.
Fakta om Hongkong
■ Storbritannia ga Hongkong, som hadde vært britisk koloni fra 1841, tilbake til Kina i 1997.
■ Avtalen innebar at Hongkong fikk rett til å beholde sin kapitalistiske økonomi og sitt styresett i minst 50 år. Til tross for dette utøvet den kinesiske regjeringen i Beijing sterkt press over myndighetene i Hongkong.
■ I mars 2019 foreslo regjeringen i Hongkong et lovforslag som ville ha tillatt utlevering til Fastlands-Kina. Som svar gikk innbyggerne i Hongkong ut i gatene i rekordstore antall.
■ Bare på én dag – 16. juni – marsjerte opptil to millioner mennesker fredelig i gatene i Hongkong.
■ Politiet i Hongkong svarte på protestene med batonger, tåregass, gummikuler og vannkanoner.
■ Hongkong vedtok en ny nasjonal sikkerhetslov i 2020, og siden den gang har de fleste i den demokratiske opposisjonen blitt fengslet eller forvist, eller reist i eksil.
Kilde: NTB / Amnesty International / Wikipedia
Publisert: 14.01.25 kl. 18:17Oppdatert: 14.01.25 kl. 18:17Relaterte emner
Slå på mørk modus i artikler
Logg inn for å lese og kommentere - helt gratis!