– De prøvde rett og slett å lure myndighetene i den situasjonen.
Tidligere helseminister Bent Høie reagerer på opplysningene som fremkommer i den nye boken «Slaget om landslaget», skrevet av Magnus Braaten og Arilas Berg Ould-Saada.
Der fortelles historien om de åtte dramatiske dagene i november 2020 da koronasmitte rammet det norske herrelandslaget i fotball.
Omar Elabdellaoui hadde da testet positivt på korona, og anmodningene fra Helsedirektoratet og Oslo kommune var at landslaget ikke kunne reise til Romania og Østerrike for å spille viktig landskamper i Nasjonsligaen.
Det oppsto etter hvert stor misnøye og gnisninger mellom Norges Fotballforbund og norske helsemyndigheter.
I kapittelet «legens løgn» tegnes det et bilde av et fotballforbund der både lege og toppledelse sammen gjorde alt de kunne for å sno seg unna helsemyndighetenes klare anmodninger.
Asle B. Kjellsen, landslagets lege under koronaperioden, lanserte ifølge boken en plan for hvordan NFF skulle lykkes med akkurat det.
«Kjellsen vet at han risikerer å bli fratatt legelisensen dersom han trosser helsemyndighetene. Men i tillegg til å være en lege med stor yrkesstolthet, er han også en lojal del av det norske fotballandslaget. Dermed har han to valg: Enten kan han sette ned foten for landslaget ved å stille seg på helsemyndighetenes side, eller så kan han legge hodet sitt på et fat. Han foreslår det siste.»
I boken står det at landslagets lege ville benytte seg av et «etisk betenkelig smutthull» som ga håp om at landslaget kunne sende sine beste spillere til de to tøffe bortekampene i Nasjonsligaen – kamper som kunne gi norsk gruppeseier og en antatt enklere vei til VM i Qatar.
NFF hadde nemlig på det tidspunktet fått beskjed om at landslagsspillerne ikke burde reise sammen i privatfly til Romania for å spille den første bortekampen.
Men Kjellsen kom da, ifølge boken, på hva Tore Steen i Oslo kommune hadde sagt; Det var et «mulig unntak for de som bor i utlandet», «men da må det være for å reise hjem».
«Hvis de bare klarer å komme seg sammen ut av landet, vil ikke norske karanteneregler lenger gjelde for landslagsspillerne som bor i utlandet. Det første steget i Kjellsens finte er derfor å søke om tillatelse til hjemreise for spillerne i troppen som ikke bor i Norge.» står det i boken.
«Fullt klar over at han lyver»
Legen fører ifølge boken opp alle spillernavnene på utenlandsproffene og hvor de skal reise.
«Erling Braut Haaland til hjemby Dortmund, Tyskland».
«Martin Ødegaard til hjemby Madrid, Spania».
På dette tidspunktet er Haaland, Ødegaard og de andre norske spillerne isolert på spillerhotellet i Oslo.
Totalt 19 navn skal ha blitt satt opp på søknaden.
«Han trykker send, vel vitende om at det slett ikke er planen at spillerne skal reise til sine hjemsteder i Europa. Alle 19 skal sette seg på et fly til Romania for å spille Nations League-kamp søndag kveld. Så skal de, dersom alt går som det skal, reise videre til Wien og møte Østerrike onsdag kveld. Kjellsen er fullt klar over at han lyver i e-posten, men lander på at han mener han etisk kan stå inne for manøveren».
Legen: – Var lojal mot mine «pasienter»
Asle B. Kjellsen har fått lese opplysningene i boka. I en e-post til NRK skriver han:
– Framstillingen kan kanskje få det til å virke som om vi prøvde å finne en kynisk og sleip måte å komme unna et forbud på, og det kan virke som om vi bevisst prøvde å bryte lover og at jeg fremstår som en skruppelløs lege. Man må se saken i lys av tiden og situasjonen vi var i.
I et tilsvar på over 1400 ord går han gjennom hvordan han tenkte og resonnerte under de intense koronadagene i 2020.
– Noen vil kanskje tolke meg som en kynisk lege uten moral når de leser boka, men jeg vet at jeg var lojal mot mine «pasienter» som i dette tilfellet var landslagstroppen, skriver han.
Les hele Kjellsens tilsvar her:
I tillegg kommer det i samme kapittel frem at NFFs øverste ledelse sammen la en plan om å ignorere helsemyndighetene og bevisst trosse dem:
«Sent på kvelden tar mediesjef Svein Graff en siste prat på telefon med president Terje Svendsen og konkurransedirektør Nils Fisketjønn. Han ønsker å avklare noe viktig, for han har en ubehagelig følelse. «Jeg er sikker på at dere kommer til å få en instruks der vi blir bedt om å være hjemme. Så ikke vær så tilgjengelig på telefonen», sier han til kollegene. Underforstått: Lat som ingenting hvis myndighetene ringer.
Fisketjønn er enig. «Nå gjør vi oss utilgjengelige, og så reiser vi. Vi orker ikke mer av det maset», sier han. Før de legger på, gjentar Graff planen direkte til Terje Svendsen: «Ikke ta telefonen hvis det ringer fra Helsedirektoratet, fra noen rundt Bent Høie eller fra Idrettsforbundet. Det er opplagt at noen av dem kommer til å be oss om å bli hjemme. Og det går ikke. Så vent med å respondere.»
Tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie, som i dag er statsforvalter i Rogaland, mener det som fremkommer i boken bekrefter det inntrykket han hadde av fotballforbundets ledelse under pandemien.
– På tross av store og omfattende unntak for breddeidretten – inkludert fotball for barn og unge, ville de ikke akseptere at elitefotballen måtte forholde seg til de samme reglene som alle andre, sier Høie til NRK.
Kritisk Høie
Han sitter igjen med et inntrykk av at Norges idrettsforbund og de andre særforbundene hadde en helt annen holdning til pandemihåndteringen i idretten.
– De forsto at idretten er en viktig del av det norske samfunnet, og at måten de håndterer en nasjonal krise på har stor betydning for landet samlede håndtering. Den holdningen var det vanskelig å se i fotballforbundets ledelse, mener Høie.
– Dette skjedde i forkant av to veldig viktige landskamper. Har du forståelse for at NFF gjorde sitt for å få spilt de kampene?
– Jeg forstår veldig godt at idretten generelt jobbet for å se på hva som var mulig for større arrangementer. Men resten av Idretts-Norge aksepterte situasjonen og den signaleffekten det ville vært (hvis idretten fikk store unntak). Men det opplevde jeg ikke at Fotballforbundet ville akseptere, og dermed presset dette mye lenger, sier han.
Høie mener det er viktig at Norges Fotballforbund må lære det som skjedde.
– Jeg mener at NFF har behov for å gå gjennom hvordan de opptrådte den gangen. Fordi vi kan komme i denne situasjonen på ny. Og jeg mener det er skadelig for fotballen at ledelsen opptrådte på den måten, sier Høie.
Daværende mediesjef Svein Graff, som har forlatt NFF, er nå daglig leder i Vålerenga.
Han sier følgende om det som kommer frem i boken:
– Smittevernoverlegen i Oslo ga landslaget grønt lys til å reise i henhold til smittevernloven og covid-19 forskriften, men regjeringen grep inn og ga oss reisenekt på overtid da vi ankom Gardermoen. Det respekterte vi selvsagt, selv om vi mente beslutningen var feil og helsemyndighetene var åpenbart dårlig koordinert, skriver Graff i en e-post til NRK.
– Komplett umulig å forstå
Han påpeker at alle de andre 54 Uefa-nasjonene gjennomførte sine kamper.
– Vi var klare til å etterleve Uefas strenge covid-protokoll og reise med charterfly adskilt fra alle andre, men endte opp med å sende spillere på rutefly Europa rundt. Det godtok norske myndigheter, sier Graff.
– I stedet endte vi opp med at spillerne, dagen etter, reiste individuelt på rutefly hjem til sine klubber rundt om i Europa. Det godtok norske myndigheter. Komplett umulig å forstå, mener NFFs konkurransedirektør Nils Fisketjønn.
Husker ikke sitat
Fisketjønn sier til NRK at han ikke kan huske å ha sagt «vi orker ikke mer av det maset», men kan ikke se bort fra at det kan ha skjedd i en opphetet og krevende situasjon.
Han stiller seg 100 prosent bak svaret til tidligere kollega Graff.
– Vi opplevde en stor grad av prestisje fra myndighetenes side i saken. Spesielt Helsedirektoratet ble opplevd som unødig firkantet basert på et, slik vi opplevde det, svakt juridisk og smittevernmessig grunnlag. Vi ble av egne myndigheter hindret fra i å delta samtidig som resten av Europa spilte landskamper, skriver Fisketjønn til NRK.
– Skulle markeres overfor oss
Graff og Fisketjønn har samtidig fått lese kritikken fra Høie.
– Vi fikk kryssende info og meldinger fra alle kanter. Samtidig som alle andre spilte landskamper skjønte vi at det skulle markeres overfor oss. Derfor la vi opp til det vi gjorde. Den firkantede holdningen til Helsedirektoratet var ikke overbevisende verken juridisk eller smittevernmessig, og vi satt med en klar følelse av at det hadde gått prestisje i saken, sier Graff.
Han mener to juridiske notater konkluderte med at Bent Høie ikke kunne forby landslaget å reise til Romania.
– I ettertid uttalte Høie at han ikke nektet landslaget å reise, men påpekte at reiseopplegget ville være i en juridisk gråsone. Det bekrefter den uklare behandlingen landslaget ble offer for, mener Graff.
Høie: – Vi gjorde det som var riktig
På spørsmål fra NRK om det er noe han kunne gjort annerledes, eller tar selvkritikk på, svarer Bent Høie slik:
– Jeg mener at vi gjorde det som var riktig i den situasjonen og var tydelige. Jeg mener at det hadde skapt store utfordringer hvis vi hadde gitt etter for det presset, sier Høie.
Han bekrefter bokens opplysninger om at frustrasjonen ble så stor at han selv ikke orket å ha direkte kontakt med ledelsen i fotballforbundet.
– Jeg valgte å kun forholde meg til idrettspresidenten og Norges idrettsforbund, og jeg ønsket ikke å forholde meg til Norges fotballforbund i den perioden vi sto i dette, forteller han.
Fisketjønn mener NFF har lært mye av hvordan de håndterte pandemien.
– Lærdom vi tar med oss videre. Det vi fikk til, i god dialog med norske myndigheter, for vår nasjonale profesjonelle fotball, er det grunn til å være tilfreds med. Så kan det nok stemme at myndighetene opplevde oss som kravstore og krevende i perioder.
Publisert 01.10.2024, kl. 00.00