Blir ingen rettssak: – Sleipt, barnslig og utrolig skittent

– Fortvilelse er et ord som beskriver hvordan jeg føler det.

Det skriver Markus Hagen Calado (22) i en SMS til NRK.

Han har en alvorlig muskelsykdom som gjør at han er avhengig av pustehjelp, rullestol og folk rundt seg til enhver tid.

I vår fortalte NRK at familien saksøkte Kristiansand kommune for å få et bedre tilbud til 22-åringen.

Nå er det klart at saken hans ikke vil bli behandlet i retten. Det har Agder tingrett bestemt.

Familien ønsket blant annet å finne ut i hvilken grad Markus selv har rett til å bestemme hvor han vil bo og motta tjenester fra kommunen.

Må være inne på kveldstid

Markus bor i dag i en bemannet bolig, men ønsker å bo i egen leilighet og motta tjenestene han har behov for der, blant annet fulltids BPA.

Det har kommunen avvist, og nå får han heller ikke prøvd saken sin for retten i denne omgang.

– Hodet mitt ble fylt med spørsmål som jeg ønsker å ta videre til statsministeren og resten av regjeringen på Stortinget, skriver 22-åringen.

Før kunne han gå ut med en ansatt når som helst på døgnet, men i fjor høst ble tilbudet ifølge familien endret over natta.

I dag har Markus følgende tilbud:

• Seks vakter i uka.
• Aldri etter klokka 21.00 da nattevaktene ikke kan gå ut av boligen.

Kommunen fattet nytt vedtak

Etter at familien stevnet kommunen for retten i vår, gjorde Kristiansand kommune sitt eget vedtak ugyldig, og fattet et nytt vedtak.

Ifølge Markus, foreldrene hans og familiens advokat har det nye vedtaket akkurat samme innhold.

NRK har også sett disse to vedtakene og at innholdet i dem er like.

– De la også til en setning på slutten om at vedtaket ifølge forvaltningslovens paragraf 27 b, ikke kan tas til retten. Det oppfatter jeg som sleipt, barnslig og utrolig skittent, skriver Markus og legger til:

– Hvor er rettssikkerheten?

Kommunen: – Dyrt og ressurskrevende

Hans-Petter Breistein er enhetsleder for forvaltning og koordinering i Kristiansand kommune.

I en e-post til NRK sier han at kommunen ikke prøver å unndra seg domstolsbehandling i saken.

– Markus fratas ikke muligheten for å få prøvd saken. Han har full adgang til å klage kommunens nye vedtak inn til Statsforvalteren, sier Breistein og legger til:

– Vi mener det var unødvendig dyrt og ressurskrevende å ta saken inn til retten. Vi mener at tingretten ikke er bedre til å behandle de prinsipielle sidene av saken enn Statsforvalter.

Se hele svaret fra Kristiansand kommune lenger ned i saken.

Familiens advokat Tor Omar Nyquist sier rettens avgjørelse strider imot hans generelle rettsfølelse.

– Det er en skummel utvikling om kommune eller stat for å unndra seg domstolsbehandling av et vedtak, kan fatte nye vedtak som innholdsmessig er like, og så anføre at innbyggerne ikke kan prøve det gamle vedtaket i domstolen, sier han.

Han mener kommunens nye vedtak har det samme innholdet og gir de samme tjenestene til Markus, men har en litt mer « «pedagogisk» begrunnelse.

Jan Fridthjof Bernt er professor og ekspert på offentlig forvaltning.

Han mener kommunen har helt rett i at når det er fattet et nytt vedtak, så er det dette vedtaket som skal prøves for retten og ikke det gamle.

– Men hvis dette bærer preg av å trenere saken så er det ikke akseptabelt og ikke i tråd med grunnleggende prinsipper for god forvaltningsskikk, sier Bernt.

Går på folkehøyskole

Markus sin mamma Mai-Lis Hagen synes det er fortvilende å kjenne på følelsen av at kommunen motarbeider dem.

– Vi føler oss helt maktesløse av måten kommunen behandler Markus på. Nå vil vi ikke få svar på hvilke rettigheter han har.

Hagen mener det mest skremmende er at kommunen ikke ser enkeltmennesket, og at de ikke inkluderer dem i utformingen av tjenestene som skal være rundt dem.

– Jeg mener kommunen har en bevisst strategi om at de ønsker å få flest mulig med nedsatt funksjonsevne inn i institusjonsliknende boliger.

Markus har nå startet på sitt andre år som elev ved en folkehøyskole i Kristiansand. For at han skal bli kjent med de nye elevene er foreldrene der hver eneste kveld.

– I går var jeg der til klokka halv ett om natta mens Markus og de andre spilte biljard. Han er den eneste som må ha med seg foreldrene sine. Hvor gøy er det, spør stefar Anders Pettersen retorisk.

Moren og stefar må nå fortsette å ta ansvar for at sønnen får leve et sosialt liv også på ettermiddager og kvelder.

Vil kjempe videre

Mai-Lis Hagen spør seg selv hvor bærekraftig det er når pårørende blir satt til å gjøre så mye.

– Og hva skal vi gjøre den dagen Markus ønsker seg ut i arbeidslivet? Hvordan skal han få til det uten bistand fra oss som pårørende, spør hun.

Familien er innstilt på å kjempe videre for sønnen. Kommunens nye vedtak fra i sommer har de klaget på. Utfallet av denne avgjør hva de gjør videre.

– Jeg kan ikke se på at min livsglade og sosiale 22 år gamle gutt blir «stuet vekk» fra samfunnet. Jeg kommer aldri til å gi meg med å kjempe for rettighetene hans, sier Mai-Lis Hagen.

Familien har ennå ikke bestemt om de vil anke kjennelsen fra Agder tingrett.