Blir bitt, slått og lugget på jobb: – Vi har ingen å miste

VG har tidligere skrevet om hvordan norske ambulansearbeidere stiller krav om bedre muligheter for å flagge farligeflagge farligePasienter som utgjør en risiko for vold eller trusler merkes i et eget system. Dette gjør det mulig for blant annet ambulansearbeidere å planlegge for å få bistand fra politiet ved spesielle helseoppdrag. pasienter, etter at en svensk ambulansearbeider ble drept på jobb i september.

I dag finnes det ingen nasjonale retningslinjer for hvem som bør flagges, eller systemer som gjør det mulig å dele denne informasjonen mellom politi, sykehus, legevakt og fastleger.

Nå reagerer lederne ved flere av Norges 16 AMK-sentralerAMK-sentralerAkuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) betjener nødnummeret 113 og håndterer medisinsk nødmelde- og kommunikasjonstjeneste..

Samtidig forteller de om tøffe arbeidsdager for ambulansearbeiderne. Om trusler, sjikane, psykisk og fysisk vold.

– Vi har ingen medarbeidere å miste, sier avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen, Tommy Nybakk, til VG.

Lokalmiljøet i Nordanstig kommune i Øst-Sverige samlet seg i sorgen etter at en ambulansearbeider ble drept på jobb i september. Foto: Mats Andersson/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

Han forteller om et høyt antall trusler mot sine ansatte.

– Derfor trenger vi støtteverktøy, opplæring og strukturer som gjør det mulig å identifisere risiko, håndtere trusler og ivareta sikkerheten til våre ansatte.

Les også: Slår alarm etter ambulanse­drap: – Kjempe­skummelt

Fagforeningsleder: – Sliter med å anbefale yrket

Når potensielt farlige pasienter drar til Sørlandet om sommeren, blir ikke denne infoen med på ferie. Hvis de får problemer og må ringe etter ambulanse, rykker helsepersonellet ut «i blinde».

Christin Ødegård Haslestad har jobbet som ambulansearbeider i Agder siden 2004. Hun er også politisk leder av Fagforbundets prehospitale faggruppe.

Hun forteller at det ofte skjer uønskede hendelser mot ambulansepersonellet der.

– Disse situasjonene er nesten så vanlige at det ene avløser det andre, sier hun til VG.

Christin Ødegård Haslestad

Ambulansearbeider, yrkesseksjonsleder i Fagforbundet Agder og politisk leder av forbundets prehospitale faggruppe.

Hun forteller om oppdrag der de har rykket ut til bevisstløse pasienter, som det etter kartlegging kommer frem at har inntatt rusmiddelet GHBGHBEt rusmiddel som gir en kortvarig rus som minner om alkohol. Har oppkvikkende virkning i moderate doser og mer beroligende virkning i høyere doser. Har blitt brukt som bedøvende middel. . Med helsepersonellet lenende over seg, våkner pasienten plutselig opp.

– Og så tror pasienten at vi er ute etter å ta ham, og da står du der. Pasienter som er påvirket av sånne type stoffer har ofte voldsomme krefter, sier Haslestad.

Haslestad forteller at hun flere ganger har følt seg bitte liten, men at hun har klart å komme seg ut av disse situasjonene.

– Jeg har fått et «skall» etter hvert. Det preller av. Men disse hendelsene gjør at jeg sliter med å anbefale unge om å gå inn i samme yrke, sier Haslestad.

– Jeg har en datter som ambulansearbeider, og det gjør inntrykk når hun forteller om lignende episoder som jeg har opplevd. Det er ikke noe greit.

MOR OG DATTER: Christin og Amalie Ødegård Haslestad jobber begge som ambulansearbeidere på Sørlandet. Foto: Privat

Haslestad tror det er kraftig underrapportering av slike hendelser, fordi «det elleville» har blitt det normale. Hun sier helsepersonell unnskylder vold med at pasienter er syke og ruset, og at det fører til at hendelser ikke rapporteres.

Hun etterlyser derfor en nasjonal base over potensielt farlige pasienter.

– Da vil pasientene få bedre helsehjelp. Hvis vi vet at det er noe å ta hensyn til, velger vi en annen måte å tilnærme oss situasjonen.

Advarer: – Mer våpen blant pasientene

VG har vært i kontakt med alle landets 16 AMK-sentraler.

Samtlige bekrefter at de har systemer for flagging, men hvilke systemer som brukes varierer. Siden det ikke finnes nasjonale retningslinjer, er det store lokale forskjeller i hvor mange som er registrert som potensielt farlige.

Fra 0 flaggede pasienter i Finnmark, til godt over 100 i Oslo.

Felles for flere av AMK-sentralene, er at de ansatte blir utsatt for vold og trusler.

Foto: Helge Mikalsen / VG

«En økende utfordring», forteller AMK Innlandet.

«I perioder kan det være nesten daglig. Enten verbalt eller fysisk.», ifølge AMK Oslo.

«Trusler og truende adferd, men sjeldent alvorlig fysisk vold.», sier AMK Vestfold og Telemark.

Hans-Christian Stoud Platou er fagsjef medisin i klinikk for prehospitale tjenester i Vestre Viken AMK i Drammen. Han forteller VG om en bekymringsfull trend.

– Vi registrerer at det er mer våpen blant pasientene, sier han.

Hans-Christian Stoud Platou

Medisinsk fagsjef i klinikk for prehospitale tjenester, Vestre Viken AMK

For at de skal flagge en pasient, må en gruppe bestående av en jurist, medisinske rådgivere og en medisinsk fagsjef vurdere at det har vært en alvorlig hendelse med fare for gjentagelse.

– Det er et problem i vårt AMK-distrikt at ambulansepersonell utsettes for vold og trusler.

VGs kartlegging viser at vold og trusler mot ambulansearbeidere er et problem flere steder i landet.

Avdelingsleder for AMK og konstituert beredskapssjef ved St. Olavs hospital i Trondheim, Christoffer Strøm, bekrefter at slike hendelser er et økende problem.

– Det bekymringsfulle er at det oftere er fysiske angrep, spytting, slag, spark, lugging og bitt.

Den største utfordringen, ifølge Strøm, er de tilfellene der ambulansepersonell går inn i situasjoner hvor det ikke foreligger tidligere historikk som kan forberede dem på mulig aggressiv adferd.

Han foreslår at vold bør registreres i kjernejournalen til pasientene.

Foto: Mattis Sandblad / VG

I 2021 møtte Helse- og omsorgsdepartementet Fagforbundet om utfordringer knyttet til risiko for vold og trusler for prehospitalt personell.

Fagforbundet hadde spørsmål om regler knyttet til registrering og deling om hendelser og risiko for vold og trusler fra pasienter.

Departementet viste da til at pasientjournalloven sier at relevante og nødvendige helseopplysninger skal være tilgjengelige for helsepersonell og annet samarbeidende personell når dette er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til den enkelte.

Les også: Jimmie (46) tok imot livstruende skadet kollega i Sverige: – Verste jeg har vært med på

Helsedepartementet: – Har foreslått endringer

VG har tidligere stilt Helse- og omsorgsdepartementet flere spørsmål om at det ikke finnes nasjonale retningslinjer for flagging av potensielt farlige pasienter.

– Helsepersonell skal ha det trygt på jobb, det gjelder også ambulansepersonell, skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng i en e-post til VG.

Karl Kristian Bekeng (Ap)

Statssekretær for helse- og omsorgsministeren.

Statssekretæren sier det er viktig at fagfolkene får verktøy som bidrar til å forebygge alvorlige hendelser.

– Mulighet til å dele mer pasientinformasjon mellom ulike deler av helsevesenet og med politiet kan bidra til det. Vi har foreslått endringer i regelverket for taushetsplikt og deling av pasientopplysninger, som nå skal behandles av Stortinget, sier han.

Bekeng skriver at det jobbes med å hente inn kunnskap om verktøy for en medisinsk nødmeldetjeneste, og at det vil kunne gjøre det lettere å vurdere en eventuell felles standard.