Ble pepret med hatmeldinger – NRK-undersøkelse viser en endring

Fredrik Saltbones / NRK

Ole Martin Wold / NTB

Rohit Saggi ser ned på mobilen sin. Teksten som lyser mot ham, er fra i fjor.

«Din jevla neger kuk»

Saggi ble hoveddommer i Eliteserien for åtte år siden. Å få denne typen meldinger er på ingen måte uvanlig for ham.

– Før kunne jeg bli hengt ut en hel uke etter kamp, på SMS og i sosiale medier. De fant familiemedlemmene våre, kontaktet dem, med både trusler, hets og trakassering. Noen ganger kunne man tenke: Er det verdt det, egentlig?

Sjeldnere hets

Meldingene Saggi viser NRK, er eksempler på noe av hetsen han mottok som dommer i 2024. Til tross for at han altså i fjor fikk rasistiske meldinger, opplever dommeren at hetsen mot ham nå kommer sjeldnere.

De siste årene har nemlig noe endret seg. Etter innføringen av videodømming (VAR) opplever dommerne mindre hets og trakassering, viser en spørreundersøkelse gjennomført av NRK.

83 prosent av dommerne svarer at de opplever «litt mindre» (22 prosent) eller «mye mindre» (61 prosent) hets og trakassering etter at VAR ble innført i Eliteserien.

Saggi sitter med samme inntrykk som flertallet av dommerkollegene sine.

– Nå har kritikken beveget seg litt vekk fra enkeltindividet, til verktøyet VAR og dommerstanden. Før VAR var det enda mer aggressivt. Og hetsen var hyppigere. Nå er det litt sjeldnere, sier Saggi.

Les hva Kristoffer Løkberg (NRKs fotballekspert), Ole Kristian Sandvik (talsperson Norsk supporterallianse) og Terje Hauge (dommersjef i NFF) mener om resultatene fra spørreundersøkelsen:

Sterk VAR-motstand i klubbene

Debatten om VAR har rast i lang tid, og denne vinteren blir det bestemt om norsk fotball skal fortsette med videodømming – eller om teknologien vrakes.

Flere klubber har den siste tiden avholdt årsmøter, der medlemmene har tatt stilling til om de er for eller mot VAR.

Tirsdag vedtok de ekstraordinære årsmøtene til Odd, Haugesund og Viking å stemme mot VAR. Dermed ligger det an til at et flertall av klubbene i Eliteserien og 1. divisjon ønsker en avvikling av teknologien.

– Dommerhets er noe vi vil bli kvitt på alle nivåer. Enten det er toppfotballen eller om det er breddefotballen. Det er veldig fint at dommerne rapporterer om mindre hets etter VAR, men jeg er veldig usikker om det er på grunn av VAR, sier Ole Kristian Sandvik, talsperson i Norsk supporterallianse (NSA).

Sandvik mener videodømming «dreper gleden», og han kjøper ikke argumentene om at VAR kan være bra for dommerrekruttering, eller at det øker kvaliteten på norsk fotball.

– Det er naturlig at dommerne støtter VAR, siden det er et hjelpemiddel i en krevende jobb. Men erfaringene i Norge viser at VAR ikke fungerer. Det tar lang tid, og det er avgjørelser VAR ikke retter opp. VAR-rapporten viser også hvor dyrt det vil bli å videreutvikle systemet. Min spådom er at det er en kostnad norsk fotball ikke er villig til å ta, sier Sandvik.

Eliteserie-dommerne er imidlertid tydelige i sin mening om VAR.

100 prosent av de spurte svarer at de er positive eller veldig positive til teknologien.

Espen Eskås, en av Norges mest profilerte dommere, er ikke så overrasket.

– Vi dommere er opptatt av å kunne benytte oss av de beste verktøyene som finnes for å være i stand til å ta de beste avgjørelsene på banen. Tar vi en veldig dårlig avgjørelse, er det fantastisk å kunne få lov til å se den situasjonen på nytt, mener Eskås.

Mindre hets og trakassering er ikke noe hovedargument for ham. Eskås mener verktøyet er avgjørende for karrieremulighetene som norsk dommer.

– Hva ville det betydd for deg om VAR ble avviklet i Norge?

– Det er ikke sånn at jeg nødvendigvis legger fløyte og kort på hylla hvis vi ikke har VAR i Eliteserien. Men det ville i hvert fall ikke vært noe positivt. Vi dommere har – i likhet med spillere og trenere – våre egne drømmer, mål og ambisjoner. Jeg ønsker å representere landet mitt i Mesterligaen og i store mesterskap, og uten VAR vil påstå at vi er ganske akterutseilte, sier Eskås.

– Du mener man sjanseløs som dommer internasjonalt, hvis man ikke har VAR i hjemlig serie?

– Jeg vil ikke svare kategorisk på det, men jeg vil anta at vi blir ganske akterutseilt i konkurranse med kollegene våre ute i Europa og resten av verden, hvis vi har en hverdag hvor vi ikke praktiserer de verktøyene som brukes i de største turneringene og mesterskapene.

Undersøkelsen viser også at et stort flertall opplever at det er lettere å leve et liv som toppdommer. Saggi mener det spørsmålet er åpent for tolkning.

– Fotballen er blitt tøffere og raskere, så det å dømme er isolert sett blitt vanskeligere, sier han.

– Hvorfor tror du at så mange svarer at det er lettere å være dommer nå?

– Jeg tror det er det presset, både det eksterne og det interne. Det er ikke lenger sånn at alt faller på det du gjør i det sekundet. Her er det faktisk en mulighet til å rette opp det vi eventuelt gjør feil. Det gjør jo hverdagen som dommer lettere, sier Saggi.

Store kostnader

VAR koster 17 millioner kroner årlig. Skal systemet utbedres, vil kostnadene bli betydelig høyere, som NRK har omtalt tidligere. Anslaget varierer fra 25 til 70 millioner, avhengig av hvilken løsning man velger.

– Disse pengene kunne blitt brukt annerledes. Dere kunne blitt dommere på heltid?

– Ja, men det er ikke det vi ønsker. Vi vil ha de beste verktøyene, mulighetene og forutsetningene for å lykkes. Vi vil ikke ha mer lønn for å feile mer. Og uten VAR vil vi feile mer, sier Saggi.

Espen Eskås er enig, og han mener utviklingen av VAR ikke bare handler om å bruke mer penger.

– På samme måte som vi utvikler oss på banen, må også VAR-personellet bygge erfaring. Teknologien blir stadig bedre, og med flere kamper og sesonger øker både erfaringen og kvaliteten på VAR. Utvikling handler altså ikke bare om kostnader, men om kontinuerlig læring og tilpasning, sier Eskås.