Ble bedt om å kjøpe mikrobølgeovn til sin dementsyke mor. – Det kaoset som foregår der, er helt fryktelig.

Pårørende forteller om redsel, tårer og sult etter nedbemanning på omsorgsboliger. – For omfattende og kostbart, svarer kommunen.

Mette Kilstad er verge for moren sin, som bor på omsorgsbolig på Lunner Helse- og omsorgssenter.

– Husker du at du ringte meg i går og var så redd, mamma?

Datteren Mette Kilstad og hunden Sakk er på besøk i 89-åringens omsorgsbolig, på Lunner helse- og omsorgssenter i Lunner kommune.

Kilstads mor har demens. Det er ikke alltid hun vet hvor hun er, om det er natt eller dag. Eller om hun har spist. Hun må følges på aktiviteter utenfor omsorgsboligen. For om hun går ut, er det ikke sikkert hun finner veien tilbake.

På veggene vises livet hun har levd: Bilder fra bryllupsdagen, av barnebarna og blomster hun selv har brodert. På nattbordet ligger magasiner om kjerringråd og spenningsromaner.

89-åringen elsker å lese og har ofte fine samtaler med datteren, som også er hennes verge.

Men morens gode humør har forsvunnet mer og mer. Hun er mye redd nå, forteller Kilstad.

– Mamma ringer mye oftere enn før og er helt på gråten, sier hun er sulten og tørst. Men hun forstår ikke at det er mat i kjøleskapet, sier Mette Kilstad.

Kommunen nedbemannet kraftig i omsorgsboligene 1. september. Fra bemanning dag og kveld til hjemmetjeneste. Flere av beboerne har alvorlig demens, men er nå mye alene. Pårørende frykter for beboernes liv og sikkerhet.

Kilstad har klaget til statsforvalterenstatsforvalterenEn statlig myndighet som fører tilsyn med kommunene og sikrer at de følger lover og regler. Tidligere kjent som fylkesmannen..

«Fyll kjøleskapet og skaff mikrobølgeovn»

Tre pårørende Aftenposten har snakket med forteller det samme:

Siden avdelingen nå er ubemannet store deler av dagen, må pårørende eller beboerne selv fylle skap og kjøleskap i boligene med mat.

Alle beboerne må ha egen mikrobølgeovn, for at hjemmetjenesten skal kunne varme opp middag.

Det skrev kommunen i en e-post til de pårørende i august, som Aftenposten har sett.

– Omsorgsboliger er et annerledes omsorgstilbud enn sykehjemsplasser. Vi har hatt en høyere bemanning enn det som var tenkt i tilknytning til disse boligene. Dette har vi vært nødt til å ta ned, fordi det blir for omfattende og kostbart, sier kommunalsjef Helga Marie Bjerke.

Beboernes behov dekkes med hjemmetjeneste, ifølge henne.

– Brannfarlig å gi min mor mikrobølgeovn

Flere av beboerne kan tilkalle hjelp med en alarm når de er alene.

– Mamma forstår ikke hvordan hun bruker den, eller så husker hun ikke at det er en alarm. Det kaoset som foregår der, er helt fryktelig.

Mette Kilstads mor har en alarm på armen.

– Det er også brannfarlig å gi min mor en mikrobølgeovn. Hun kan trykke på hva som helst, forteller Kilstad.

Hun har brukt mye tid på å ringe, sende SMS og maile kommunen for å finne en bedre løsning for moren sin. Men ingen svarer, forteller hun.

– Det er som å være fanget i et fangehull uten dører og vinduer, sier Kilstad.

For noen uker siden fikk hun høre at beboerne var alene store deler av helgen, og at de gikk glipp av stell og enkelte måltider.

Flere pårørende Aftenposten har snakket med, forteller det samme. Men kommunen avviser dette. Les svaret nederst i saken.

– Ble et fengsel

På samme avdeling bor Espen Bruland Arentz’ slektning, som også har demens. Etter nedbemanningen har hun gått ned flere kilo og forandret oppførsel, forteller han.

– Hun ringer meg 35–40 ganger i døgnet, er deprimert og forvirret.

Siv Astrid Skjølås så ingen annen utvei enn å få sin demente slektning flyttet.

– Plutselig hadde hun ingen til å følge henne på aktiviteter. Omsorgsboligen ble et fengsel, sier Skjølås.

– Hvorfor jobber ikke kommunen med god og trygg eldreomsorg? Alt handler om penger. Men de skal faen meg dit en dag de og.

Nye Lunner Helse- og omsorgssenter ble offisielt åpnet i september 2022 og er kommunens største prosjekt innen helse- og omsorg.

Kommunen vurderer behovet annerledes

– Vi vurderer at vi kan iverata beboerne med en bemanning som er mer effektiv for oss, sier kommunalsjef Helga Marie Bjerke.

Bjerke er forelagt kritikken fra de pårørende. Hun kan ikke kommentere enkeltsaker, men forstår at nedbemanningen kan oppleves vanskelig.

– Vi må ha en bemanning ut fra den enkeltes behov for av hjelp. Det vurderer vi hele tiden ut fra en faglig vurdering slik det er beskrevet i kommunehelsetjenesteloven.

Hun avviser at beboerne har gått dager uten stell og enkelte måltider. Hun står ved at beboerne må ha mulighet til å varme opp mat i boligen, men at de vurderer hvem som kan ha mikrobølgeovn og ikke.

– De får hjelp til å lage mat fra hjemmetjenesten. Når folk bor i egne hjem, må pårørende sørge for at det er mat der som hjemmetjenesten kan tilberede, hvis de ikke har vedtak på at vi skal bistå beboeren med å bestille mat.

– Hvordan skal dere bistå beboerne som ikke klarer å bruke alarmen?

– Igjen så vurderer vi kontinuerlig de tjenestene vi gir.

Hun beklager at noen opplever at kommunen og hjemmetjenesten er vanskelig få tak i. Og at de pårørende mener de ikke samarbeider.

– Det kan være fordi vi har en annen faglig vurdering på behovet til brukeren enn det pårørende har.

Ordfører: Må tas på alvor

Ordfører Harald Tyrdal sier at kommunen ikke nedprioriterer eldreomsorgen.

– Siste års budsjetter og regnskaper viser at dette området er prioritert.

– Men for Lunner og mange andre kommuner er det en stor utfordring at kommunens utgiftsvekst er større enn det overføringene fra staten er.

Han forteller at de skal lytte til og lære av de pårørendes reaksjoner.

– Det er viktig at kommunen sikrer god informasjon og har dialog med de pårørende. Vi må ta deres bekymringer på alvor.

Statsforvalteren bekrefter overfor Aftenposten at de har mottatt en klage på organiseringen av helse- og omsorgstjenesten i Lunner kommune. Saken er under behandling.