Blant de største naturødeleggelsene i Europa: – Jeg fikk bakoversveis

– Siden 70-tallet har et enormt område på 5000 kvadratkilometer langs kysten av Nord-Norge, gått fra frodig tareskog til kråkebolleørken, sier Frederic Hauge, leder i miljøstiftelsen Bellona.

Kråkebollenes herjinger fører til et tap av 50.000 tonn stor fisk årlig, ifølge Bellona.

I tillegg har de skyld i et enormt tap av karbonlagring og biodiversitet.

– Jeg fikk bakoversveis da jeg skjønte omfanget, sier Hauge.

INNSATS: Flere steder i landet er det over flere år gjort en innsats mot kråkebollene. Foto: .

– Man skulle tro at kråkeboller døde når det ikke var mer mat igjen i områdene de har tatt for seg. Men det gjør de ikke. Kråkeboller kan leve i en slags «zoombie»-lignende tilstand i ti år, for så å spise opp tareskogen på nytt, sier Hauge.

Man anslår at det finnes 80 milliarder kråkeboller langs norskekysten, som spiser opp tareskogen bit for bit. 

– Årsaken er menneskelig aktivitet, primært tidligere overfiske av kråkebolle-predatorer som torsk og steinbit, sier Hauge.

BAKOVERSVEIS: Den profilerte miljøaktivisten og lederen for Bellona, Frederic Hauge, forteller at han fikk bakoversveis da han innså hvor alvorlig situasjonen er langs norskekysten. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– 350 milliarder kroner årlig

– Den gode nyheten er at tap av tareskog kan reverseres. Gjennom å fjerne kråkeboller og igangsette tiltak, vil vi igjen kunne etablere habitat for fisker som spiser kråkeboller, sier Hauge.

Slik situasjonen er i dag, koster ubalansen kråkebollene har skapt langs kysten, anslagsvis 350 milliarder kroner årlig for Norge, ifølge Bellona.

– Dette er, om ikke den største, i alle fall blant de største naturødeleggelsene i Europa, sier Hauge.

Fredag går miljøstiftelsen, i samarbeid med Norrøna, Universitetet i Tromsø, Lofotrådet og Blue Harvest Technologies, sammen om å starte Senter for marin restaurering i Kabelvåg, Lofoten.  

Samtidig legges naturmeldingen frem av regjeringen i Oslo. Der kommer det frem at det ikke settes noe mål om vern for havet, ifølge NRK.

ØRKEN: Kråkebollene spiser opp tareskogen og etterlater seg det som omtales som en ørken langs kysten. Foto: Bellona

– Med det nye senteret er målet å starte en ny industri med internasjonale ambisjoner. Vi skal finne storskala-løsninger som kan integreres i havbruksnæringen som alt eksisterer, sier Hauge. 

– 60 prosent av den globale tareskogen er borte på grunn av kråkeboller. Dette er et globalt problem som verden er i ferd med å åpne øynene for, sier Hauge.

Vist at det er mulig

Det frivillighetsbaserte teamet, Tarevoktere, er blant dem som har arbeidet mye med kråkeboller i senere år.

– Vi har klart å vise at det mulig å restaurere tareskog i småskala, sier Juni Bjørneset.

SUKSESS: Ida Søhol og Juni Bjørneset har med teamet som kaller seg Tarevoktere vist at man kan gjøre en forskjell ved å ta opp kampen med kråkebollene. Foto: Sofia Steeg

Hun forteller at de lenge har forsøkt å få større aktører på banen. 

– Vi har hele tiden sagt at vi ikke klarer å løse de enorme problemene på frivillig basis. Initiativet med Senter for marin restaurering er alt vi har håpet på. Det er fantastisk, sier Bjørneset.

Ble forferdet

Hun og venninnen Ida Søhol, startet Tarevoktere som et hobbyprosjekt for noen år tilbake. De var begge interessert i dykking, men ble forferdet over det som beskrives som en ørken under vann.

– Her i Tromsø har vi holdt på i tre og et halvt år nå. På de tusen kvadratmeterne vi har restaurert, har vi klart å få tilbake det som er estimert til å være 15 millioner marine smådyr. Alt på grunn av at tareskogen er tilbake, sier Bjørneset.

– Vi ser at det gjør en forskjell, sier hun.

Det er lett å tenke at de 5000 kvadratkilometerne som sårt trenger den samme omsorgen, fort kan oppleves som et håpløst prosjekt.

INVASJON: Kråkebollene har for alvor inntatt norskekysten siden 70-tallet og har spsit seg inn på et enormt område. Kart: Hanna Kristin Hjardar / TV 2.

– Det er store områder, men vi føler ikke det er håpløst. Tvert imot. Vi har klart å vise hva som er mulig kun med frivillighet. Nå håper vi det blir et spennende samarbeid i Lofoten, sier Bjørneset.

Kan være en løsning

Nå skal det opprettes et større testområde og det skal for alvor finnes ut hva som kan fungere i det store bildet. 

– Noen vil gjerne tenke at vi kan spise oss bort fra problemene, sier Hauge.

Og sikter til at kråkebollen også har status som en delikatesse.

– Problemet er bare at da må hver nordmann spise 16.000 kråkeboller hver, sier Hauge.

ENORMT: Kråkebollene strekker seg fra Nord-Trøndelag i sør, og helt til enden av Finnmark i Nord. Her fra Gryllefjord på Senja. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Det finnes imidlertid potensielle løsninger som kan fungere i storskala. 

– Bruk av kalk kan være en løsning. Spennende tester viser at kalsiumkarbonat kan spise skallet på kråkebollene, uten at det gjør skade på det som er rundt. Det vil vi jobbe mer med, sier Hauge.

Nå har de et mål om å akselerere arbeidet på området.  

 – Økoservice-tjenester vil bli helt nødvendig fremover, og nå er Bellona for alvor etablert i Nord-Norge, sier Hauge.