Billigere barnehage reddet familieferien. Men ikke alle barnefamilier har fått bedre økonomi.

HALDEN: Barnefamiliene har vært høyt prioritert de siste årene. - Lavere barnehagepriser har vi merket veldig godt, sier Yrja Ariel Breistrand.

Yrja Ariel Breistrand er glad for økt barnetrygd, men mener den godt kunne vært høyere. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Med kroniske smerter og diagnosen fibromyalgifibromyalgiFibromyalgi er en sykdom av ukjent årsak som medfører kroniske smerter i muskler og senefester i armer, bein, nakke og rygg. Kilde: Store medisinske leksikon har Yrja Ariel Breistrand (24) innsett at å jobbe fulltid ikke er realistisk for henne. I alle fall ikke nå.

Hun gikk fra jobben som lærling på et delelager for lastebil til å motta minstesats på arbeidsavklaringspenger (AAP). Siden hun er under 25 år, blir minstesatsen forkortet. Hun får bare utbetalt 14.000 kroner i måneden.

Som ung mor med et barn på 5 år kunne det vært veldig tøft. Heldigvis har samboeren en trygg fulltidsjobb som trailersjåfør, så Halden-familien har stått stødig gjennom dyrtiden.

Det hjelper at Breistrand er ekspert på å handle brukt og selge unna det hun ikke trenger. Allerede nå, et år før datteren begynner på skolen, følger hun med på skolesekker på Finn. Familien har også nytt godt av de siste årenes politiske satsinger.

Sjekk nederst i saken hva partiene lover for barnefamiliene!

– Små barn vokser fort, påpeker Yrja Ariel Breistrand. Hun synes klær og nødvendig utstyr til barn er en stor utgift. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Barnehagekutt gikk til ferie

Da datteren begynte i barnehagen, kostet det familien 3230 kroner i måneden. Prisen er siden blitt kuttet flere ganger og er fra august i år nede i 1200 kroner i måneden.

– Det har vi merket veldig godt, sier Breistrand.

Hun forteller at de har satt av de ekstra pengene til feriesparing.

– Det gjør at vi har kunnet finne på mye morsommere ting enn bare å være hjemme i ferien fordi vi har brukt opp alle pengene, forteller den unge moren.

I tillegg har barnetrygden økt. De minste barna fikk 1354 kroner i måneden da datteren ble født for fem år siden. I dag får foreldre 1968 kroner i måneden pr. barn.

– Ikke nok

– Men fortsatt er det ikke nok til å dekke et barns behov, mener Breistrand.

Breistrand hadde gjerne sett at barnetrygden økte enda mer. Hun peker på at det koster mye med klær og utstyr.

– Små barn vokser fort, påpeker hun. Selv om hun må være forsiktig med pengene, synes Breistrand at hun er heldig. Hun jobber som frivillig hos Kirkens Bymisjon i Halden og har sett mange som har det verre.

– Men det er klart, om det skulle skjedd noe mellom samboeren min og meg, har jeg ikke mye å rutte med, erkjenner hun.

– Er skattelette noe du har tenkt på i forbindelse med valget?

– Jeg skatter bare 1500 kroner i måneden. Jeg er veldig for skattekutt på all inntekt. Men vi kan ikke fjerne den helt, da må vi ta en USA-vending og begynne å betale for alt rundt oss selv. Jeg er veldig takknemlig for hvordan vi har det i Norge nå, sier hun.

Høyere utgifter enn i 2021

Tross satsinger som billigere barnehage, opplever mange barnefamilier at utgiftene er større i dag enn i 2021, ifølge Forbruksforskningsinstituttet (SIFO).

De måler hvordan barnefamiliene selv opplever sin økonomiske situasjon. Ifølge forskningsleder Silje Elisabeth Skuland har andelen barnefamilier som opplever vanskeligere økonomi, økt de siste årene.

– 60 prosent av barnefamiliene befinner seg i gruppen økonomisk utrygge, enten de er «svært» eller «marginalt» utrygge. Halvparten av enslige foreldre forteller at de noen gang mangler penger til mat, lar være å spise seg mett, hopper over ett måltid, lar være å kjøpe frukt og grønnsaker eller ikke kan delta i fritidsaktiviteter, sier hun.

Oppgang etter nedgang

Samtidig viser SSB at nordmenn har fått økt disponibel inntekt gjennom hele 2024 og første halvår i 2025. I 2022 og 2023 sank husholdningenes inntekt.

– Historien om husholdningenes økonomi under Støre-regjeringen er to år med nedgang og to år med oppgang. Det har med høy prisvekst og påfølgende rentehevinger å gjøre, sier seksjonssjef Pål Sletten i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han sier at gjennomsnittlig disponibel inntekt i husholdningen er ørlite høyere i 2025 enn i 2021. Det betyr at i snitt har husholdningene litt bedre kjøpekraft nå enn for fire år siden.

– God lønnsvekst, økning i pensjoner og stigende formuesinntekter har gjort at husholdningene har fått bedre råd det siste året.

Sletten understreker at dette er gjennomsnittlig vekst i inntektene.

– Det er store forskjeller mellom husholdningene. Noen har fått mye bedre råd og noen har ikke fått spesielt mye bedre råd, svarer Sletten.