Biden tester Putins grenser

Reaksjonen fra Kreml er så langt tilbakeholden.

– Dette er en kvalitativt ny situasjon når det gjelder USAs deltakelse i konflikten, sier presidentens pressetalsmann, Dmitrij Peskov i dag.

Som vanlig venter Vladimir Putin med å selv kommentere en viktig utvikling i krigen. Men Peskov viste til tidligere uttalelser fra presidenten.

Ingen vet sikkert hvilke konsekvenser det får dersom langtrekkende ATACMS-missiler treffer mål inne i Russland.

Ord følges ikke alltid av handling. Men noe kan vi si.

Putins trusler

Peskov nevnte i dag uttalelser som Putin kom med i september. Han sa da at bruk av slike missiler forutsetter bruk av personell og etterretning fra Nato.

Bruk av rakettene betydde derfor, ifølge Putin, at Nato er «direkte deltaker» i krigen i Ukraina.

Under et møte i det nasjonale sikkerhetsrådet senere i september, tok han uttalelsen et steg videre.

Putin sa da at han ville vurdere å ta i bruk atomvåpen som svar på et angrep med konvensjonelle våpen.

Det var heller ikke lenger noen forutsetning at «statens eksistens» er truet. Det var nok at angrepet utgjør en «kritisk trussel mot selvstyret».

Han presiserte ved å si at det kunne gjelde «massive angrep» med missiler, fly eller droner.

Et angrepet med amerikanske raketter mot Kursk fylke vil neppe true landets eksistens, men det truer selvstyret i dette fylket.

• Les mer:

Zelenskyjs mål

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, sa i går at «missilene vil tale for seg selv».

Det var hans kryptiske kommentar til meldingene om at USA fjernet restriksjonene på bruk av ATACMS.

Ukraina har tidligere brukt ATACMS-missiler mot russiske mål på den okkuperte Krim-halvøya og i Svartehavet.

The New York Times skriver at ukrainerne nå kan bruke missilene til å angripe russiske og nordkoreanske styrker i Kursk-regionen. Våpenlagre, jernbane og militært utstyr er også naturlige mål.

Ukraina har okkupert deler av det russiske fylket siden august i år.

Ifølge amerikansk og ukrainsk etterretning står 50.000 russiske og nordkoreanske soldater klare til en avgjørende motoffensiv.

Langtrekkende amerikanske raketter kan gjøre en forskjell for å hindre at de lykkes med å kaste ut ukrainerne.

Det er uklart om Biden krever at missilene bare skal brukes mot Kursk. Men Zelenskyj ønsker høyst sannsynlig å stå fritt til å bruke dem mot militære mål andre steder i Russland.

Rekkevidden til rakettene er på vel 300 kilometer. Det vil si at de ikke kan nå Moskva. Men til gjengjeld kan de styres, og de er effektive.

Derfor har USA nølt

Det er lenge siden Zelenskyj ba USA og andre vestlige land om lov til å bruke langtrekkende missiler mot Russland.

Motstanderne i USA viser både til frykt for Putins svar og bekymring over krympende lagre. Det skriver flere amerikanske medier.

– Vi prøver å unngå en tredje verdenskrig, skal president Biden ofte ha sagt.

USA hadde store problemer med å overbevise allierte og ukrainerne selv om at Putin faktisk planla en storstilt invasjon.

Ingen er nå helt sikre på hvor den russiske presidentens «røde linje» går.

Men både i Washington og i europeiske hovedsteder forbereder myndighetene seg.

Flere mulige svar fra Putin

Høsten 2022 mente amerikansk etterretning det var 50 prosent sjanse for at Putin ville bruke atomvåpen, ifølge Bob Woodward.

• Les mer:

Men det finnes andre mulige, vel så sannsynlige svar som kan komme fra Moskva:

• Sabotasje på vestlig infrastruktur, som kabler og rørledninger.
• Dataangrep. Det trenger ikke å være på store nettverk, like gjerne på små, men sensitive. Som for eksempel nettverk knyttet til politiske institusjoner.
• Angrep på russiske opposisjonelle i eksil, som forgiftning.
• Økt spredning av falsk informasjon om krigen og om forhold i vestlige land. Dette skjer kontinuerlig, både via genuine medier og via spesielt opprettede profiler og nettsteder.

Vi kjenner med andre ord ikke eller «prislappen» på at Ukraina får bruke de amerikanske rakettene mot Russland.

Men vi vet heller ikke hva Ukraina kan vinne på det, rent militært.