Biden jubler over gode tall. Det kan være dårlig nytt for norske boliglån

Europeisk og norsk økonomi har stått stille. I USA er veksten sterk. Det smitter over på Norges Bank.

President Joe Biden kan glede seg over gode tider i USA. Prisen er at rentekuttene kan blir utsatt. Foto: Shawn Thew, AP

Alle med lån venter på det første rentekuttet. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa i mars at det første kuttet mest sannsynlig kommer i september.

Etterpå har det imidlertid kommet en rekke tall som ikke varsler godt for norske lånekunder.

Økonomene i noen av de norske bankene har i flyttet sine anslag i takt med dette. Selv om de ikke er helt enige, er det nå vanskelig å finne noen som tror på rentekutt allerede i september.

Nå er det desember eller neste år som gjelder.

– Vi tror ikke det kommer noen kutt før neste år, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i meglerhuset Nordea Markets. Han la frem sin nye prognose onsdag.

Sterk vekst i USA

USA er verdens største økonomi og styringsrenten til sentralbanken Federal Reserve (Fed) er verdens viktigste.

Tallenes tale er klare: Økonomien i USA går mye bedre enn i Europa:

• Siden siste kvartal 2022 har økonomien i USA vokst med 3 prosent til siste kvartal i fjor. I EU og Norge har veksten ligget nær null.
• Tilsvarende var prisveksten fra mars i fjor til mars i år mye høyere i USA enn i EU, regnet uten energi og mat.

RenteneRenteneStyringsrenten er på 4,5 prosent i Norge nå. Det er nytt rentemøte 3. mai. i ulike landene følger hverandre. I USA er de ventede rentekuttene skjøvet ut i tid.

Holder renten oppe

Oppjusterte forventninger til amerikansk styringsrente i nær fremtid fører til at mer av verdens penger strømmer inn i dollar. Kursen på dollar stiger.

Sagt på en annen måte: Kronen svekker seg. Bare siden starten av mars har den svekket seg med 4–5 prosent mot dollar. Svekkelsen mot euro er noe mindre.

Svakere krone er dårlig nytt for lånekundene. Det virker gjennom det Norges Bank kaller «valutakanalen»: Importen blir dyrere og bidrar til å presse opp ventet norsk prisvekst.

USA skiller seg fra Europa

Men hvorfor går det så godt i USA og så dårlig i Europa?

– Det går dårlig i Europa fordi de ble mye hardere rammet enn USA av energiprissjokket i 2022. Samtidig endrer lønningene seg mye saktere enn i USA. Derfor sank reallønnen kraftig i Europa, sier Olsen.

Europa måtte tilpasse seg ett nytt gassmarked og kutte energiforbruket kraftig.

– Kraftkrevende industri ble nærmest nedlagt.

Myndighetene i USA økte dessuten pengebruken mye mer enn i Europa.

– De ga rett og slett penger til folk, sier Olsen.

Dette har holdt etterspørselen høy. Olsen sier at den nåværende økonomiske veksten i USA ligger godt over den langsiktige trenden. Trenden er bestemt av veksten i kapital og arbeidsstyrke.

Arbeidsledigheten i USA holder seg lav og lønnsveksten er høy.

– Lønn er en viktig kostnad og amerikanske bedrifter kan velte dette over i prisene, sier Olsen.

Høy prisvekst i Norge

Norsk økonomi er en blanding av det verste i EU og USA: Veksten er like lav som i EU, mens prisveksten er høyere enn i USA.

E24 skrev i januar om den norske prisveksten som en av de mest seiglivede. Slik er det fortsatt. Fra mars i fjor til mars i år var det bare Island og Østerrike i Vest-Europa som hadde høyere prisvekst prisvekst Her regnet eksklusive energienn Norge.

Forklaringen ligger i noen særnorske forhold:

• Strømstøtten holdt strømprisen lav i vinter. Fallet ned til årets mer normale priser ble beskjedent og bidrar lite til å dra ned samlet prisvekst.
• Landbruksoppgjør og dagligvarekjedens praksis har gjort at prisveksten på mat i Norge har kommet senere enn i andre land.
• Langvarig svak kronekurs gir dyr import.

Gode utsikter

Selv om veksten er lav, så mener Olsen i Nordea det er gode utsikter for norsk økonomi:

• store deler av eksportnæringene har «historisk god lønnsomhet»
• Oljefondet legger stadig på seg og gir rom for økt pengebruk på statsbudsjettet
• et godt lønnsoppgjør og uendrede låneutgifter vil gi økt forbruk

– Veksten vil trolig ta seg opp i løpet av året og ledigheten vil holde seg lav, sier Olsen.

Konklusjonen for lånekundene er dyster.

– Av hensyn til vekst og sysselsetting er det ikke sikkert at Norge trenger rentekutt, sier han.

– Veksten i verdiskapingen pr. time arbeidet er svært lav i forhold til lønnsveksten. Det er dette som bestemmer prisveksten på lang sikt. Derfor kan det bli svært krevende å få prisveksten under 3,5 prosent,.

Han tror derfor at den lave renten de siste 10–15 årene kan vise seg å bli et langvarig unntak.

– Før finanskrisen i 2008 var styringsrente på 4–5 prosent sett på som normalt. Jeg bare minner om det.