Best i verden innen skole?

De indre bygder, grender og norske byer fostret barn og unge med store og ambisiøse tanker om hva de kunne utrette, og mange lyktes.

Innen flere typer idrett og kulturelle arenaer er Norge i verdenstoppen. I årtier har vi vært kjent for å ha verdens beste langrennsløpere, hoppere og alpinister, mange av de fra små bygder. Verdens beste sjakkspiller kommer fra et lite samfunn i Lommedalen og verdenskjente syklister som Thor Hushovd og Søren Wærenskjold, kommer fra Sørlandet. Utøving av stevkunst, dans og folkemusikk fra Setesdal, et dalføre i indre Agder, har fått plass på UNESCOs verdensarvliste for immateriell kunst. Ole Edvard Antonsen, verdenskjent trompetist, kommer fra en øy i Trondheimsfjorden. Slik kan vi fortsette å ramse opp utmerkelser fra mennesker i dette lille landet med noen få millioner innbyggere.

Så, hvorfor er det ikke slik i skolen? Er det mulig å motvirke skoletretthet, utenforskap og psykisk uhelse?

I så fall må vi gå sammen om å gjøre skolen til stedet der drømmer oppstår, ønskes velkommen og oppmuntres. Som i idretten og kulturen, der ambisjoner pleies og vinnere drives frem, må skolen oppmuntre og gi mot til å gå for det. Skolen må tilrettelegge for mangfold i undervisningen og ha et fagutvalg slik at alle barn får frem sitt potensiale.

Praktiske fag som håndarbeid og sløyd kan gi barn aspirasjoner til fremtidig yrkesutøvelse - jobb til seg selv og eventuelt andre i egen bedrift ved å få mulighet til å boltre seg. Barn må bli introdusert for mulighetene innen fagene, ikke bli avspist med å strikke et skjerf eller snekre et fuglebrett. Faget fysikk kan for eksempel utvides og bli et mer eksperimentelt som gir ideer og fremme nysgjerrighet og interesse for spennende prosesser som kan gi løsninger på fremtidens utfordringer.

Ingeniørkunst er nødvendig for at infrastruktur og arkitektur står seg inn i en uoverskuelig fremtid. Nytenkning og innovasjon avhenger av at barn og unge blir oppmuntret til å tenke ut over sine egne grenser, at de får tro på at fremtidsrettede og banebrytende prosjekter lar seg realisere, slik det gjøres innen kultur og idrett.

Nedskjæringer og nedleggelser er grunnleggende negativt, mens omorganisering og strukturendringer kan gi ny giv for små og større lokalsamfunn med skolen i sentrum der kommende generasjoner kan utvikle nye, grensesprengende måter å tenke på. Mye av dette skjer i såkalt Utkant-Norge. Uten skolene i grendene og bygdene risikerer Norge å miste gnisten til den kompetanse som vi i fremtiden vil trenge for å henge med de landene vi liker å sammenligne oss med.

FrP har som mål å gi skolen en ny retning og vil ikke akseptere at skolestruktur settes opp mot økonomi. Det mangler ikke penger i dette landet. Det handler om prioriteringer.