Besøksforbudet gav noen form for konsekvenser

1 week ago 9



Med jevne mellomrom dekker media vold i nære relasjoner, besøksforbud, kontaktforbud og voldsalarmer.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot viktigheten av å håndheve brudd på kontakt og besøksforbud.

Besøksforbud er et juridisk tiltak som forbyr en person å oppsøke eller ta kontakt med en annen person. Den skal heller ikke oppholde seg i nærheten av den som skal beskyttes eller ta kontakt på noen slags vis, feks via mail, mobil eller via en tredje person. Det kan være nødvendig der en person føler seg truet, trakassert eller voldsutsatt av en annen person og trenger beskyttelse fra vedkommende.

Dette kan gis uten dom.

Kontaktforbud er en reaksjon som blir gitt ved dom i tilknytning til en straffesak med varighet inntil 5 år. I 2022 ble det ilagt 10981 besøksforbud og 6123 kontaktforbud. Det vil også si at hver by i Norge, et gitt år, i snitt har om lag 600 personer som blir ilagt besøks- eller kontaktforbud.

Virker så besøksforbudet? Tja…Antall anmeldelser av brudd på kontaktforbud var innenfor det samme året 3620. Dette er kun toppen av isfjellet. Mange brudd blir ikke anmeldt. Basert på de faktiske anmeldelsene betyr det i snitt at halvparten av alle besøksforbud blir brutt.

Mange er gjengangere da vi vet at 222 personer stod for ti eller flere brudd på forbudene. (Regjeringen.no. Prop. 128 L.)

Hvor mange av disse bruddene førte til straff eller fikk konsekvenser på annen måte?

Personlig ble jeg og andre familiemedlemmer nødt til å be politiet om beskyttelse fra en person som stod oss nær. Terskelen for å be om beskyttelse var høy. Skammen og fortvilelsen var stor, men etter hvert ble “angrepene” så mange og over så lang tid at det ble nødvendig å søke hjelp hos politiet.

Vedkommende ble ilagt besøksforbud, og vi trodde vi skulle få ro og fred. Til tross for forbudet, fortsatte “angrepene” og vi så oss nødt til å anmelde bruddene. Sjokket var stort da en påtalejurist anså saken som en familiekonflikt og de mange bruddene ble henlagt en etter en. Henleggelsene ble begrunnet med “manglende bevis, bevisets stilling, manglende kapasitet til å behandle saken nå, eller at de ikke anså saken som straffbar".

Besøksforbudet hadde ingen betydning for voldsutøveren da det ikke gav noen form for konsekvenser. Uten konsekvenser fortsatte trakasseringen mot oss, og den eskalerte.

Etter hvert ble det så alvorlig at jeg ble utstyrt med en voldsalarm. En voldsalarm er en bærbar enhet som likner en mobiltelefon. Den voldsutsatte skal bære den med seg hele døgnet. Når alarmen aktiveres, sendes det et varsel til politisentralen som kan iverksette de nødvendige tiltak for å sikre at den som har utløst alarmen, får den nødvendige hjelp og beskyttelse.

Det er klart det gir en viss beskyttelse hvis hjelpen kommer frem i tide. En ulempe er at GPS-en må aktiveres hver gang du kommer til et nytt område og er en evig påminnelse for den faren og utryggheten du lever i.

I utgangspunktet er voldsalarmen et midlertidig hjelpemiddel for en periode på 3 mnd mens det etterforskes og eventuelt opprettes en straffesak overfor voldsutøveren. Jeg bar med meg en voldsalarm i et og et halvt år før Agder politidistrikt klarte å sette personen til ansvar. Det var en svært tung belastning jeg skulle vært foruten.

Omsider var “angrepene” så mange og massive at voldsutøveren ble tiltalt for en lang rekke brudd på besøksforbud og andre straffbare forhold overfor meg og flere andre. Agder tingrett/lagmannsrett dømte omsider vedkommende til flere års ubetinget fengselsstraff og ila hen til 5 års kontaktforbud overfor flere personer. Domstolen avviste helt at det dreide seg om en familiekonflikt.

Jeg vil oppfordre på det sterkeste, og ønsker at politiet skal sette ansvaret det det hører hjemme - hos voldsutøveren. Det er dem som skal og bør ta ansvaret og konsekvensene av sine handlinger. De bør utstyres med en omvendt voldsalarm. Denne festes rundt ankelen til voldsutøveren og gir den forbud mot å oppholde seg i et visst område. Brytes dette, utløser det en alarm hos politiet.

Den 8 april 2024 ble det besluttet endringer i straffeprosessloven som gjør det enklere og raskere å ilegge omvendt voldsalarm. I årets statsbudsjett er det satt av 100 millioner kroner for å følge opp tiltak i planen. (Kilde: Regjeringen.no nr 28-2024).

Har dette hatt noen virkning? Blir det fulgt opp i praksis? Jeg etterlyser en plan for å sikre at dette blir tatt tak i.

Jeg oppfordrer med dette at politiet tar ansvar og setter inn nødvendige tiltak og ressurser for å sikre at besøksforbud og andre beskyttelsesordrer blir håndhevet på en effektiv og konsekvent måte.

Kanskje kan voldsutøverne begynne å respektere ordningen. Kanskje kan vi unngå at andre må lide i årevis slik som jeg og min familie har gjort.

Read Entire Article