Berøringsangst og taushet truer demokratiopplæringen i skolen

Vi kan ikke akseptere at demokrati og ytringsfrihet får dårligere kår. Her har skolen et viktig oppdrag, skriver Helle Christin Nyhus, leder i Norsk Lektorlag. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Frykten for å bli misforstått gjør både lærere og elever mer forsiktige.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Lærernes oppgave er å legge til rette for godt ytringsklima og trene elevene i å delta i den demokratiske samtalen. Før sommeren fortalte lærerne ved Oslo katedralskole at de ble anklaget for rasisme for å vise deler av historien. Kronikken høstet debatt og motbør, men resulterte også i Fritt Ords Honnør.

I høst gjennomførte Lektorlaget en medlemsundersøkelse hvor vi kartla om våre medlemmer er blitt mer forsiktige i sin tilnærming til kontroversielle temaer, og hvordan de oppfatter ytringsklimaet i klasserommet. Svarene viser mange ulike erfaringer. Mange opplever at de lykkes, men hele 50 prosent av respondentene svarer at de kvier seg for å ta opp enkelte kontroversielle temaer fordi de frykter å bli misforstått eller at elever blir krenket. Det er et tankekors.

Seks av ti svarer at de opplever at ytringsklimaet er godt, men halvparten mener at klasserommene er blitt tausere. Flere peker på at elevers ytringsrom er blitt smalere.

Må tåle uenighet

Vi kan ikke akseptere at de som står i klasserommet, utvikler berøringsangst for vanskelige temaer, eller at elevene melder seg ut av den faglige samtalen fordi de er redde for å bli misforstått og uthengt. Da mislykkes vi med å forme elevene til demokratiske borgere.

Skolen skal ruste elevene til å delta i samfunnet. Elevene må trene på å diskutere og tåle å være uenige. De skal lære kildekritikk og å kunne avsløre hva som er falske nyheter og ikke minst hva toleranse betyr i praksis.

Hvordan skal vi lykkes bedre med demokratiopplæringen i skolen? Det er en forutsetning at lærerne kjenner undervisningsgruppene godt og skaper et trygt klasserom. En utfordring i dag kan være elevgrupper opp mot 35 til 37 elever. Store grupper kan gjøre det vanskelig for læreren å etablere denne tryggheten.

Skolen er også avhengig av faglig dyktige lektorer og lærere som kan tematikken godt, og som står stødig når det blåser. Vi oversvømmes av kontroverser og feilinformasjon, og vi vet at elevene i stor grad henter informasjon fra ikke-redaktørstyrte medier. Dessverre er det fortsatt mangel på kvalifiserte lærere og lektorer flere steder i landet.

De som står i klasserommet, må vite at de har tillit og støtte fra sine skoleledere. Vi får inn noen saker hvor lærere beskyldes for å krenke elever eller kolleger. Noen av sakene er misforståelser, mens andre handler om ulike virkelighetsoppfatninger. De fleste saker løses når man får snakket godt sammen.

Foreldre må ha tillit

Vi får tilbakemeldinger fra medlemmer om at det er en økning i forespørsler hvor elever ber om fritak fra undervisningen når kontroversielle temaer står på timeplanen. Det kan være ulike grunner til dette. Individet skal ivaretas, men foreldre må ha tillit til de som underviser, og forståelse for at lærerplanen må følges.

Vi vil fortsette den viktige debatten som Kattalærerne startet. Vi må våge å snakke om disse utfordringene. Vi kan ikke akseptere at demokrati og ytringsfrihet får dårligere kår. Her har skolen et viktig oppdrag.