Bekymret over svindelkontroll: – I mange tilfeller er ikke banken din venn

Se for deg følgende scenario:

En svindeljeger i banken oppdager at du som kunde vil overføre et stort beløp til et selskap.

Banken finner lite informasjon om selskapet, og transaksjonen virker mistenkelig.

Banken tar kontakt med deg for å fortelle at dette kan være svindel.

Du velger likevel å stole på selskapet, som du har fått så god kontakt med.

Du bekrefter overføringen til banken. Pengene blir sendt.

Senere finner du ut at selskapet var svindel.

Du har blitt lurt! Hva skal du gjøre?

– Som forbruker og bankkunde vet du lite om hva slags regler som gjelder. Du stoler på banken, men i mange tilfeller er ikke banken din venn, sier advokat Halvard H. Skarpmoen hos Forbrukeradvokaten.

Hans erfaring er at kundene som oftest søker råd hos banken når reglene er uklare.

Da ender ofte spørsmålet om erstatning og tap i bankens favør, mener Skarpmoen.

Mener ansvaret lempes på ofrene

– Det er en stor påkjenning å bli utsatt for svindel, og når du hører fra banken at det er din skyld at du har blitt lurt, lar du ofte saken ligger. Dette til tross for at du har tapt sparepengene du har tjent deg opp gjennom et langt arbeidsliv, sier Skarpmoen.

Advokaten får støtte fra forsker og stipendiat Vebjørn Wold ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han mener svindelofre havner i en juridisk uklar situasjon når de «godkjenner» betalinger som senere viser seg å være svindel.

– Vi har fått et «rettstomt rom», der det etter mitt syn ikke er klare nok forventninger til bankene, sier Wold og fortsetter:

– Vi mangler klare regler. Hva har bankene en plikt til å stanse, og hva har de lov til å stanse? Dette er uklart.

Den digitale revolusjonen har gjort bankkundene mer selvbetjente enn noen gang. Norske bankers driftskostnader har gått betraktelig ned på grunn av mobilbank og andre internettbaserte tjenester.

– Bankene nyter godt av digitaliseringen. Man må forvente at de bidrar til å beskytte kundenes innskudd og ta en større del av tapene ved betalingssvindel, heller enn at «alt» legges på den enkelte, sier Wold.

Ingen bransjepraksis

I NRKs sak om investeringsprosjektet The Gate Index, ble kundenes forsøk på å investere stoppet i noen banker, mens andre slapp betalingene gjennom etter en advarsel.

Rogaland Sparebank var en av bankene som stanset transaksjoner fra Norge til Kypros i denne saken. Juridisk direktør Marie Eltervaag sier til NRK at hver enkelt bank selv bestemmer hvordan de jobber for å forhindre svindel.

– Innenfor håndtering av svindel finnes det i dag ingen bransjepraksis som inneholder krav til hvordan forebyggende arbeid skal gjennomføres, sier Eltervaag.

Også Høyesterett har pekt på at det ikke finnes noen bransjenorm for svindelkontroll hos norske banker. Advokat Skarpmoen vil ta til orde for en slik bransjenorm.

– Vi vet at de har systemer og at alarmen går, men hva gjør bankene med dem? Jeg etterlyser at bankene tar et større ansvar overfor forbrukerne, sier Skarpmoen.

I løpet av de siste årene har bankene måttet ta en større del av ansvaret for svindel uten samtykke, for eksempel kortsvindel.

– Nå ser vi at svindelen flytter seg, og at forbrukerne blir lurt til å samtykke. Men bankene har ikke tatt ansvar for denne typen svindel enda, sier Skarpmoen.

Finans Norge: Ikke et lovtomt rom

Gry Nergård, direktør for forbrukermarked i Finans Norge, sier at norske banker har et stort økonomisk ansvar overfor kundene i dag. Bankene har ikke noen økonomisk interesse i at kundene blir svindlet, understreker Nergård.

– Derfor har de rutiner for å oppdage mistenkelige transaksjoner og ta kontakt med kundene. Jeg vet ikke hva en bransjepraksis skal tilføre utover dette, sier hun.

Hun mener bankene tar en stor del av ansvaret allerede, også der kundene blir lurt til å godkjenne betalinger. Nergård mener derfor at Skarpmoen og Wold bommer.

– Det at man må trekke opp i praksis hvordan man skal tolke «godkjent» kan neppe sies å være det samme som et lovtomt rom, svarer Finans Norge-direktøren.

Hun peker på at bankens hovedoppgave er å formidle penger som kunden ønsker å flytte.

– Og så er spørsmålet i hvilken grad banken skal stoppe transaksjoner som de egentlig er forpliktet til å overføre overfor kundene, sier Nergård.

– Er dagens sikkerhetsnett hos norske banker godt nok?

– Det blir aldri godt nok, men det blir stadig bedre. Noen banker har nær null svindel, mens andre har mindre gode systemer. Men svindlere utvikler stadig nye metoder, som gjør at vi aldri kan si at vi jobber «godt nok».

Cathrine Warhuus, som leder antisvindel-arbeidet til konsulentselskapet KPMG i Norge, opplever at bankene er opptatt av den eksplosive økningen av svindel og bedragerier.

– Å være best på forebygging av svindel, kan være et viktig fortrinn i konkurransen om bankkundene, sier Warhuus.

Hun får støtte av direktør Solfrid Haaskjold Brænd i KPMG Law.

– Du kan vri litt på problemstillingen. Dersom det ikke foreligger en bransjenorm, vil det kanskje være gunstig for en bank å tilby høy grad av beskyttelse mot svindel. Dette er noe Høyesterett også peker på, sier Brænd.