Bekymret over presset studentøkonomi: – Heltidsstudenten er død

Hver tredje student vil slite med å betale en uventet regning på 8000 kroner selv, viser en fersk undersøkelse.

– Jeg tror ikke andre studenter uten jobb hadde klart å betale en sånn regning, sier Sanne Sørlie (21).

Sørlie og venninnen Ida Arntsen (20) studerer sykepleie ved Høgskolen i Østfold.

De mener de er nødt til å jobbe deltid for å klare å betale uventede regninger.

Venninnene er enige om at det hadde vært vanskelig å få studentøkonomien til å gå rundt uten den ekstra inntekten.

– Fordi jeg bor hjemme og jobber ved siden av studiet, så går det fint med meg. Men jeg tenker det blir vanskeligere for de som ikke gjør det, sier Arntsen.

• I et forsøk på å fylle plassene på lærerutdanningen har flere høgskoler fått fjernet karakterkrav i matematikk

– Trenger et økonomisk støtteapparat

37 prosent av norske studenter ville ikke klart å betale for en ødelagt vaskemaskin eller en høy tannlegeregning uten problemer eller økonomisk hjelp fra venner og familie.

Det viser nye tall fra Eurostudent-undersøkelsen.

– Jeg blir bekymret for om høyere utdanning er tilgjengelig for alle i Norge, sier lederen i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak.

Hun mener studiestøtten bør økes så fort som mulig.

– Du trenger et økonomisk støtteapparat rundt deg for å kunne ta høyere utdanning i Norge for mange. Og da er det ikke lenger lik tilgang til høyere utdanning i Norge.

Dette viser tallene

• 22 prosent av norske studenter oppgir at de ikke kan betale for uventede kostnader selv, men kunne allikevel klart det med hjelp fra familie, partnere og venner.
• 15 prosent er ikke i stand til å betale slike kostnader, og har heller ingen som kan betale for dem.
• I nabolandet vårt Sverige kan betydelig flere studenter betale for uforutsette kostnader selv. 75 prosent av studentene hadde klart det selv, 12 prosent flere enn i Norge.
• Yngre studenter får i større grad økonomisk støtte fra familien enn eldre studenter.

Bedre økonomi fordi flere jobber

Selv om mange studenter sliter med å kunne betale uforutsette utgifter på egen hånd, så var den økonomiske situasjonen til studentene dårligere for ti år siden.

Det viser Studentenes helse- og trivselsundersøkelse.

Men forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea mener mange studenter klarer seg bedre i dag fordi rekordmange kombinerer jobb og skole.

Det viser også tall fra SSB.

– Levekostnadene, renta og leieprisene har blitt dyrere. Det er nok mange som kjenner på at de må jobbe mye ved siden av studiene for å få endene til å møtes, sier Incedursun.

Bekymret for studentene

NSO-leder Hovdenak mener dagens situasjonen ikke er forsvarlig.

– Politikerne øker bare studiestøtten når de selv føler det er riktig, i stedet for å gjøre det i tråd med pris- og lønnsvekst, sier lederen.

Hun mener at det økonomiske presset studentene utsettes for, har gjort at deltidsjobb ved siden av studiet har blitt den nye normalen.

– Heltidsstudenten, den er død. Mange studenter har ikke råd til å være fulltidsstudenter, selv om studiene krever det. Det bekymrer meg.

Hovdenak forteller at hun har hørt flere historier om studenter som har måtte droppe obligatorisk undervisning for å jobbe.

Derya Incedursun er enig i at heltidsstudenter er død. Hun mener det skyldes flere ting.

– Det handler om psykologen i dette. Det er nok mange nå som føler på en frykt for at man ikke klarer å betale en regning eller ha råd til å kjøpe mat.

– Jeg tenker at studiestøtten burde økes. Det er en god investering for samfunnet generelt. Her er det unge som tar utdanning og skal ut i arbeidsmarkedet, legger Incedursun til.

SP: – En historisk god satsing på studentene

NSO-lederen, Kaja Ingdal Hovdenak, håper politikerne vil handle raskt.

– Selv om vi er glade for økningene regjeringen og SV har lagt inn de siste årene, så er det ikke nok. Vi må se på hvilke tiltak som må gjøres for å løse situasjonen nå.

Statssekretær Ivar B. Prestbakmo (Sp) i Kunnskapsdepartementet mener det er positivt at de fleste studenter jobber ved siden av studiene.

– Studiestøtten skal sikre at alle har tilgang på høyere utdanning, men det bør ikke være et mål at ingen studenter har jobb ved siden av studiene, sier Prestbakmo.

– Så må det selvsagt være en balanse mellom hvor mye tid studentene bruker på jobb og studier.

Han mener at dagens regjering har satset historisk godt på studentene.

– Siden denne regjeringen tiltrådte i 2021, har studentene fått over 25.000 kroner mer å rutte med i året.

Statssekretæren legger til at husleie er den største utgiftsposten for de fleste studenter, og at det derfor er viktig å bygge flere rimelige studentboliger.