Batteribløffen

Hva mener egentlig LO om det ulovlige arbeidet på Morrow Batterifabrikk som er Regjeringens store grønne prestisjeprosjekt i Agder?

Avdelingen for utlendingskontroll og etterforskning i Agder politidistrikt har så langt gjennomført to aksjoner på anlegget på Morrows nye batterifabrikk i Arendal. Så langt har de funnet ni utenlandske arbeidere som ikke har papirene i orden.

Det arbeider mange hundre produksjonsarbeidere fra Sør-Korea på anlegget.

Jeg har kontaktet LO-koordinator, LOs informasjonsavdeling og pressekontakter i Fellesforbundet. Der var det heller ingen svar å få. Godtar LO «et grønt skifte» som inkluderer sosial dumping?

Det er knyttet stor prestisje til utbyggingen av batterifabrikkene der første fabrikk ble åpnet av statsminister Støre i august i år. Satsingen har bred politisk støtte, og til stede under åpninga var både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Det var også Høyre-leder Erna Solberg, SV-leder Kirsti Baugstø og EUs ambassadør til Norge, Nicholas de la Grandville. Det er knyttet store forventninger til Morrow som etter planen etter hvert skal sysselsette mellom 2000 og 2500.

Det offentlige har gått inn med investeringer i Morrow på 1,7 milliarder allerede. Største aksjeeier er kraftselskapet Å. I tillegg gikk staten gjennom SIVA (Selskapet for industrivekst) inn med 480 millioner i Siva Morrow Eyde Energipark i 2022. Arendal kommune kjøpte aksjer for 10 millioner som i dag er verd en brøkdel.

SV har vært Morrows redningsplanke.

I budsjettforliket i fjor fikk SV på plass en ordning som gir fem milliarder ekstra til høyrisikolån til grønne industriprosjekter. Dette er skreddersydd for Morrow som allerede har søkt om et slik lån på 1,5 milliarder for kassa deres risikerer å være tom før jul. Ifølge Morrow-sjef Lars Christian Backer vil statens julegave utløse nye nødvendige private investeringer på 10 milliarder. På sikt trenger Morrow 30 milliarder i investeringer. Det er verd å merke seg at Bjørn Rune Gjelsten, som var nest største aksjeeier i oppstarten, ikke investerer mer i selskapet.

SV har vært grønne julenisser før. I DN 23/11-23 skriver Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes et innlegg under overskriften: «Freyr-saken viser at aktiv næringspolitikk fungerer». Fylkesnes har ved andre anledninger etterspurt mye mer offentlig støtte til batterifabrikken Freyr enn de 200 millionene som allerede er sløst bort. I spørretimen i Stortinget i mars 2023 etterlyser han hvorfor Freyr ikke har fått innfridd et statelig lån på over 4,5 milliarder kroner.

Alle utenom SV-ledelsen kjenner til at Freyr er en bløff som bare har produsert en masse millionærer og bonuser og ikke et eneste batteri.

Svenske Northvolt er gang på gang trukket fram som et eksempel på vellykket batteriproduksjon i Norden. En av Europas største batteriprodusent er nå i krise og sier opp 1600 ansatte. I en analyse i Dagens industri før sommeren skriver de at skattebetalerne betaler risikoen for det kriserammende Northvolt. 88 milliarder svenske kroner av offentlige midler er investert i batterifabrikken. Så langt har Northvolt slukt mer enn 150 svenske milliarder kroner i gjeld, egenkapital og offentlig støtte.

Hvor mye gründeren Peter Carlsson selv har bidratt med av finansielle midler, er ifølge DI uklart. Det som er på det rene, er at Carlsson allerede har greid å få litt penger ut av selskapet. Ifølge DI dreier det seg om rundt 200 millioner svenske kroner, fordelt på flere aksjesalg. I H.C. Andersens eventyr om «Keiserens nye klær» avslørte et barn at keiseren var naken. I dag har keiseren heller valgt å kle seg i grønt.