Bastiansen kan kunsten å plukke en setning helt ut av sammenhengen den ble sagt i

DEBATT: Høyres Hard Olav Bastiansen mestrer kunsten å plukke en setning ut en av times podkast og så fullstendig glemme sammenhengen den ble sagt i.

Bastiansens innvendinger er velkjente fra studiesirkel-pensum i Unge Høyre. Det oppsiktsvekkende er at mange tar med seg talepunktene derfra så mange år inn i voksenlivet, skriver Mímir Kristjánsson. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Nå har han hørt meg i intervju med Aftenbladet Tore Lindø, der jeg sier at jeg mener «folk vet best selv hva de bør bruke pengene på». Det står jeg selvfølgelig for.

Sammenhengen var en diskusjon om hvordan vi kunne bekjempe fattigdom. Rødt og jeg mener at de som har dårlig råd, bør få skattekutt. Vi kutter mer i skattene til de med dårlig råd enn Høyre i vårt siste alternative budsjett, og at de som har lave trygder og pensjoner bør få økt sine ytelser. En slik politikk trengs i et land hvor 400.000 husstander har alvorlige økonomiske problemer.

Men denne typen spørsmål er politiker Bastiansen helt uinteressert i. Han har ingenting å melde om hvordan vi skal bekjempe den voksende fattigdommen. På dette punktet holder han seg i alle fall til Høyres valgkampstrategi. De fattige spiller ingen rolle i Erna Solbergs evangelium.

Ingen selvmotsigelse her

Derimot fryder Bastiansen seg over at han har tatt meg i en selvmotsigelse. Men det er ingen selvmotsigelse her. Man kan godt mene på den ene siden at folk vet best hva de bør bruke pengene på, og på den andre at det likevel ikke er bra for samfunnet at noen har så mye penger som for eksempel Stein Erik Hagen.

Hagen bruker åpenbart pengene til det beste for seg, blant annet gir han store summer til Bastiansens parti Høyre i denne valgkampen. Men det er ikke bra for Norge at enkeltpersoner får ha så mye penger og dermed så stor makt til å påvirke folkestyret. Tilsvarende kan det hende at vi må bruke skatter til å fordele penger mellom fattig og rik, selv om de rike sikkert vet bedre enn staten om de ønsker seg ny hytte på fjellet eller ny hytte ved sjøen. For hvis vi ikke fratar dem det valget, så tvinger vi de fattige til å velge mellom å varme opp huset eller å spise seg mette.

En annen selvmotsigelse Bastiansen mener å ha tatt meg i, er at jeg har sagt at hvis den offentlige eldreomsorgen bryter sammen, så vil også jeg vurdere private løsninger for min mor. Aha!, tenker Bastiansen. Her er det avstand mellom liv og lære! Men det er det altså ikke.

Fint folk får sykelønn de er imot

Jeg har aldri moralisert over folk som velger private eller kommersielle helseløsninger som Aleris på grunn av lange helsekøer. I min nye bok «Gjør Norge greit igjen» vies det faktisk stor plass til akkurat dette poenget. Men jeg mener likevel at vi bør ha et system som gjør at folk ikke presses til å velge kommersielt. Det skjer både gjennom økt satsing på offentlig helse og eldreomsorg, men også gjennom å begrense kommersielle kjeders mulighet til å støvsuge samfunnskritisk helsepersonell. Derfor står jeg på at jeg ikke vil ha kommersielle sykehjem i Stavanger. Private ideelle sykehjem har vi aldri vært mot, enda en misforståelse fra Bastiansen.

Høyre-folk virker generelt til å ha problemer med å forstå at mennesker på den ene siden lever i et system, og på den andre siden vil gjøre noe med systemet. Jeg opplever det ikke som dobbeltmoral når Høyre-folk som vil kutte i sykelønn, tar imot sykelønn så lenge vi har det. Eller at de ikke betaler frivillig på ferja eller for SFO, selv om de ikke mener det bør være gratis. Også uføre Høyre-folk skal få økte ytelser hvis Rødt får bestemme, selv om de har stemt imot det. Dette er i mine øyne ikke prinsippløst, men en helt naturlig tilpasning til virkeligheten og flertallsdemokratiet. Er Bastiansen uenig i dette?