Mens lokalt politi prioriterer de 16 fornærmede barna, etterforsker nå Kripos den siktedes aktiviteter på det mørke nettet.
- Øst politidistrikt har prioritert å informere de 16 fornærmede barna i overgrepssaken i Ullensaker.
- Kripos etterforsker siktedes aktiviteter på det mørke nettet.
- Barnepsykolog Svein Øverland mener de fornærmede bør få vite hva de har opplevd, selv om de ikke husker det.
– Vi har prioritert å gå gjennom bilder og videoer slik at vi så raskt som mulig kunne informere de involverte, og gi dem sikker informasjon. Det betyr at det er andre ting i etterforskningen som vi har prioritert lavere.
Det sier politiadvokat Jeanette Svendsen ved Øst politidistrikt, påtaleansvarlig i saken mot Ullensaker-mannen som er siktet for overgrep mot 16 barn i perioden 2015–2020.
De har funnet spor av at mannen skal ha vært på det mørke nettet. Øst politidistrikt har bedt Kripos om assistanse i denne delen av etterforskningen.
– Vi har ingen informasjon om at mannen skal ha operert sammen med noen andre. Ut fra det vi ser, er han den eneste voksne personen i overgrepsmateriale som han selv har produsert, sier Svendsen.
De alvorligste overgrepene skal ikke ha skjedd i barnehagen. Politiet vil imidlertid ikke si noe om åstedet for disse.
– Det er av hensyn til de fornærmede, forklarer Svendsen.
Det gjennomføres nå avhør av flere av barna.
– Vi merker at for noen av dem begynner noen brikker å falle på plass. De kan ha minner som de ikke har klart å sette ord på eller forstå før nå, sier Svendsen.
For mange av barnas foreldre og pårørende har det vært et vanskelig spørsmål om de skal få vite om overgrep som de ikke husker - og hva de skal få vite.
– Det har det vært snakket om også blant oss i politiet i forkant av avhørene. Skal unge jenter virkelig bli påført dette nå, hvis de ikke husker noe? Men vi mener at de har rett til å vite. Flere har krav på oppreisning. Og når man fyller femten år har man rett til innsyn i straffesaken. Så vi har oppfordret foreldrene til å snakke med barna slik at de får vite om saken fra foreldrene sine og ikke på annet vis ved en senere anledning, sier Svendsen, som legger til:
– Men de får god oppfølging fra Barnehuset. Noen av barna som har strevd uten å forstå hvorfor, får nå forhåpentligvis noen svar.
Barnepsykolog og rettspsykolog Svein Øverland forklarer at dette ikke er en ukjent problemstilling, og mener at barn og unge bør få vite hva de har opplevd, selv om de ikke virker å huske det.
Psykolog
– Mange barn som er utsatt for et traume eller overgrep, kan huske det som en ubehagelig opplevelse som de ikke klarer å sette ord på. De har ikke merkelappene som gir det mening. Da kan det komme til uttrykk senere i livet som for eksempel selvskading, sier han.
Øverlands råd til foreldrene er enkelt:
– Mitt råd til foreldrene er enkelt og greit: Følg rådene til barnehusene. De vet hva de driver med. De er faglig oppdaterte. Det vanligste rådet er å huske at dette ofte er en prosess som tar tid. Og husk: Kontinuitet er trygghet, sier han.
Den tidligere barnehageansatte, som er siktet for grov voldtekt og forsøk på voldtekt av barn under 14 år, har produsert et omfattende materiale av overgrepsbilder og -videoer. Gjennom sommeren har politiet gått gjennom digitale beslag fra mannen, og funnet over 342.000 filer som de har kategorisert som overgrepsmateriale.
– Av dette er litt under halvparten egenprodusert materiale. Det er omkring 150.000 bilder og videoer. Vi sitter på et ganske stort materiale som gjelder bilder og videoer tatt i barnehagen, sier Svendsen.
15 av de 16 barna som har status som fornærmet, er avbildet på mannens materiale.
Har du tips til oss?
Send oss informasjon, bilder eller video