Bare én mann vet hvem som står bak millionene til Frp

Advokat Morten Garman er den eneste som vet hvem som sponser Frp med millioner av kroner. Han svarer ikke på spørsmål.

Frp-leder Sylvi Listhaug driver valgkamp i Spikersuppa i Oslo i 2023. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Partilovens mål er å sikre offentlighetens rett til innsyn og motvirke korrupsjon og uønskede bindinger.

Likevel kunne Frp lovlig motta 12 millioner kroner til fjorårets valgkamp. Formelt er det Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV) som sponser Frp. Men hverken offentligheten, Frp eller ledelsen i ABV vet hvilken lommebok pengene opprinnelig kommer ifra.

Det vet bare advokat Morten Garman, som er forretningsfører for ABV. Aksjonen har planer om å sponse også neste års valgkamp for å sikre borgerlig regjering. På hjemmesider står det:

Ønsker du å bidra til våre aktiviteter under valgkampen, kan pengegaver betales til aksjonens konto som disponeres av vår forretningsfører Morten Garman.
Innbetalingen merkes med «gave».

Smutthull i loven

Det er et smutthull i loven som gjorde at Frp kunne ta imot 12 millioner kroner fra ukjente givere gjennom ABV til valgkampen i fjor. Frp oppgir at ABV gir dem pengene. Men loven krever ikke at donoren til ABV oppgis. Selv om det strider mot lovens intensjon om åpenhet.

Den eneste som vet hvor pengene kommer fra – og som skal sikre at bidragene ikke er i strid med loven – er Morten Garman i advokatfirmaet GHG.

Morten Garman. Foto: GHG advokater

Han er en kjent forretningsadvokat, voldgiftsdommer og innehaver av tunge styreverv i større norske konsern og i utenlandske selskaper. Han nekter å svare på spørsmål. På GHGs hjemmeside står det:

Vi legger stor vekt på konfidensialitet. Vi vil normalt ikke omtale enkeltsaker eller klientforhold, uten når dette er klientens uttrykte ønske. Dette gjelder selv om oppdraget antas å være kjent for allmennheten.

Frp-leder Sylvi Listhaug mener hemmelige pengegaver er greit så lenge det er lovlig. Høyre-leder Erna Solberg vil ikke ta imot slike gaver. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Kritiserer Aftenposten

Aftenposten har i over en uke forsøkt å få kontakt med Garman via advokatkontoret og Aksjon Borgerlig Valgseier. Vi har også bedt ABVs talsperson Ole Hauso om å formidle kontakt. Hauso svarer i en e-post, med kopi til Morten Garman:

«Forrige mail viste ikkje akkurat teikn på interesse for vår organisasjon, utover din agenda. Ikkje eingong navnet på organisasjonen vår hadde du riktig.»

Han viser til at ABV likevel har nådd ut til mange lesere den siste tiden. Forrige uke hadde aksjonsgruppen denne annonsen på ap.no:

Foto: Skjermdump

Stortinget vil ha ny lov

Alle partier med unntak av Frp vedtok i Stortinget i fjor å be regjeringen endre og sikre åpenhet om politiske pengegaver. Frp-leder Sylvi Listhaug sier at de vil ta imot nye pengegaver så lenge det ikke er ulovlig.

Daværende leder av Partilovnemnda, professor i rettsvitenskap Eivind Smith, ba i fjor om klarere regler. Regjeringen svarer at det dreier seg om «komplekse problemstillinger». Og vil ikke si når eventuelle lovendringer kommer. SV og Rødt frykter at sommelet fører til at nye millioner sluses inn i Frps valgkampmaskineri neste år.

Hvitvaskingsloven

– Det er viktig å vite hvor pengene kommer fra. Foreningen stemmer dårlig med lovens intensjon, men den er ikke ulovlig, sier Eivind Smith.

– Pengene fra ABV kan stamme fra ulovlige kilder som utenlandske stater?

– Partiene kan hverken motta anonyme gaver eller bidrag fra utlandet. Enhver form for skjult, indirekte finansiering utgjør dermed et rettslig smutthull, og vil i alle fall åpne for spekulasjoner. Men jeg har ikke noe grunnlag for å si at dette er noe som skjer i dette tilfellet, sier han.

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, sier generelt at hvitvaskingsloven stiller krav til at advokaten kjenner kunden og i noen tilfeller hvor pengene stammer ifra.

– Er advokat Morten Garmans håndtering i tråd med god advokatskikk?

– Jeg har ikke grunnlag for å vurdere denne saken konkret. Men en advokat skal selvfølgelig gi råd i overensstemmelse med gjeldende lov, sier hun.

Generalsekretær Guro Slettemark i Transparency mener at det er uheldig at bidrag til politiske partier skjer uten at man vet hvem står bak.

– Det er jo omgåelse av intensjonen bak loven. Når departementet utarbeider nye regler kan det være grunn til å spørre om det bør være et øvre tak på hvor mye en aktør kan bidra med til valgkampfinansiering, sier hun.