Bane Nor knebler offentligheten. Det er uakseptabelt.

Jernbanen er en livsnerve i Norge. Dens tilstand angår alle enten man reiser daglig eller sjelden, skriver innleggsforfatteren. Foto: Dan P. Neegaard

Hvordan kan det ha gått så langt at en statlig etat med fullmakt fra regjeringen velger å holde tilbake fakta om driften?

Tidligere i år skrev jeg i Aftenposten om hvordan Bane Nors tidligere direktør tok hverken Riksrevisjonen eller den norske jernbanens tilstand på alvor. Jeg trodde ikke det kunne bli verre.

Nå viser det seg at Bane Nor de siste månedene har valgt å slutte å informere offentligheten om grove feil og forsinkelser på jernbanenettet, skriver VG. Dette er ikke bare uansvarlig, det er et demokratisk problem.

Uten innsyn i hvor ofte feil skjer og hvorfor de oppstår, blir det umulig for reisende, journalister og samfunnsdebattanter å føre en opplyst debatt om jernbanens reelle tilstand.

At dette skjer rett før et norsk valg, gjør saken enda mer alvorlig. Når kritisk informasjon holdes tilbake, fratas velgerne muligheten til å gjøre seg opp en kunnskapsbasert mening om et av landets viktigste infrastrukturprosjekter.

Jernbanen er en livsnerve i Norge. Dens tilstand angår alle enten man reiser daglig eller sjelden. Beslutningen fra Bane Nors ledelse bidrar bare til å svekke tilliten ytterligere i en tid hvor jernbanen allerede sliter med forsinkelser, kostnadssprekker og et enormt etterslep i vedlikehold.

Det reiser også spørsmål om politisk ansvar. Hvordan kan det ha gått så langt at en statlig etat med fullmakt fra regjeringen velger å holde tilbake fakta om driften? Er det slik at regjeringen ikke har bevilget nok midler til vedlikehold, og at dette forsøkes tilslørt? Eller er det en strategi for å dempe kritikken i valgkampen? Jeg stiller spørsmålet åpent, for logikken er vanskelig å forstå.

Mitt klare budskap til både Bane Nors styre og til regjeringen er dette: Trekk beslutningen tilbake umiddelbart. Offentligheten har krav på å vite hvor mange feil som oppstår, hvor de skjer og hvorfor. Bare da kan vi føre en reell debatt om hva som må til for å få norsk jernbane på rett spor.

Å skjule fakta er å undergrave både demokratiet og tilliten. Og det har vi ikke råd til.