Ba barnevernet endre praksis umiddelbart for å unngå brudd på menneskerettighetene – ingenting skjedde

Hvert år lever over 100 barn i barnevernet på et av landets strengeste sikkerhetstiltak. Har egentlig barnevernet lov til å bestemme det? – Vedtakene kan være ugyldige, advarer flere eksperter.

Direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter Adele Matheson Mestad tviler på om barnevernet har lov til å plassere barn på strengt fortrolig adresse. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Strengt fortrolig adresse, tidligere omtalt som kode 6, er et av landets mest inngripende sikkerhetstiltak. Barn i barnevernet som plasseres slik, må leve i skjul for sine egne foreldre og bryte med skole og venner. Ofte får de nye navn eller kallenavn og kan aldri si hvor de egentlig kommer fra.

I en rekke artikler har Aftenposten satt søkelys på barnevernets bruk av det inngripende sikkerhetstiltaket og hvordan det påvirker barna. Åtte av ti barn som lever på kode 6 i barnevernet, er av utenlandsk opprinnelse, avdekket vi nylig.

Åtte av ti barn som plasseres på kode 6 har utenlandsk oppprinnelse. Mange av dem kommer fra store søskenflokker, med fire eller flere barn. Foto: Terje Tønnessen

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener barnevernets myndighet til å bestemme et så inngripende tiltak er ikke godt nok regulert.

De er usikre på om det i det hele tatt er lov.

– Jeg stiller meg tvilende til om lovverket i det hele tatt gir barnevernet adgang til å plassere barn på strengt fortrolig adresse, med de inngripende konsekvensene det kan ha for et barn, sier Adele Matheson Mestad, direktør for NIM.

– Ugyldige vedtak

Kirsten Sandberg, professor i barnerett, er enig. Barnevernet har egentlig ikke myndighet til å bestemme at barn skal leve på kode 6, mener hun.

– Loven sier at barnevernet kan gjøre det, men selve lovhjemmelen ikke er tilstrekkelig til å treffe et slikt tiltak, sier Sandberg.

– Hva kan det innebære dersom barnevernet ikke har lovhjemmel til å gjøre dette?

– Det vil bety at de vedtakene om sperret adresse som fortsatt gjelder, ikke er gyldige. Det kan også bli spørsmål om erstatning for skade barn kan ha lidd som følge av slike vedtak nå og tidligere, sier Sandberg.

Professor i barnerett Kirsten Sandberg mener barnevernets kode 6-vedtak kan være ugyldige. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Også Norges institusjon for menneskerettigheter mener vedtakene kan være ugyldige, og at det kan få rettslige konsekvenser.

– Hvis barnevernet ikke har hatt lovgrunnlag for disse inngripende tiltakene eller tiltaket er uforholdsmessig, utgjør det et brudd på retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen, sier Mestad.

– Brudd på menneskerettighetene skal repareres, og i noen tilfeller kan det utløse en rett på erstatning eller oppreisning.

Krever lovendring

Ifølge Folkeregisterloven kan barnevernet gradere barnets adresse. Barnevernsloven, som regulerer alt annet barnevernet bestemmer, sier ingenting om bruken av strengt fortrolig adresse.

Aftenposten har spurt landets 223 barnevernstjenester hvor mange pågående kode 6-saker de har akkurat nå. 190 har svart og 28 av disse oppgir at de har pågående kode 6-saker. Det er snakk om til sammen 71 barn som lever med det strenge sikkerhetstiltaket nå.

I en av tre saker lever barna med nye navn eller kallenavn, viser svarene vi har fått. I kun tre av de 71 sakene er foreldrene blitt fratatt foreldreansvaret før barnevernet bestemte strengt fortrolig adresse.

Mestad, som er en av landets fremste jurister, krever at barnevernets lovverk endres.

– Vilkårene for sikkerhetstiltaket må inn i loven. Barnets rett til privatliv må avveies mot behovet for å beskytte barnet. Det må også stå i loven at barnevernet jevnlig må vurdere hvilke konsekvenser tiltaket har for barnet, sier hun.

Lovgiver og sentrale barnevernsmyndigheter må nå ta ansvaret og rydde opp, krever Kirsten Sandberg.

– Loven må også si at det skal gjøres en vurdering av om inngrepet vil være forholdsmessig, altså om behovet for å beskytte barnet er så sterkt at det veier opp for de negative følgene tiltaket har for barnet.

Ba om rask endring-ingenting skjedde

I dagens lovverk er det heller ikke regulert hvor ofte barnevernet må gjøre nye risikovurderinger i disse sakene. Det fantes kun en anbefaling om dette. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sine retningslinjer til barnevernstjenestene burde sikkerhetstiltaket vurderes minst én gang i året.

Det holdt ikke, mente NIM.

I sommer sendte de derfor et brev til Bufdir med det de kalte «umiddelbare anbefalinger» for å unngå brudd på menneskerettighetene. NIM ba direktoratet gjøre om anbefalingen til en plikt og sa det ikke holdt å gjøre oppdaterte risikovurderinger bare én gang i året.

Tre måneder senere hadde ingenting skjedd.

– Vi jobber med å gjøre nødvendige tilføyelser i rundskrivet og er opptatt av å sikre at det som tilføres blir riktig. Et slikt arbeid tar tid, skrev Charlotte Stokstad, direktør for barnerettsavdelingen i Bufdir i en e-post til Aftenposten i august.

Så tok statsråden kontakt

Først etter at barne- og familieministeren hadde lest Aftenpostens siste avsløring og tok kontakt med direktoratet, ble retningslinjene endret.

Fredag ble Bufdirs anbefalingen om å gjøre risikovurderinger om barn på strengt fortrolig adresse «minst en gang i året» slettet fra barnevernets retningslinjer.

Først da ble anbefalingen gjort om til en plikt:

«Barnevernstjenesten har en plikt til fortløpende å vurdere nødvendigheten og forholdsmessigheten av å opprettholde tiltaket», står det nå i direktoratets rundskriv til alle barnevernstjenestene.

Dette er ikke første gang Bufdir har måtte endre egne retningslinjer, et rundskriv som de selv kaller barnevernets «bibel». Også i juni måtte direktoratet skrive om regelverket etter Aftenpostens avsløringer om kode 6-barna.

NIM krever nå en større opprydding.

– Dette bør skje raskt. Det viktigste nå er å få en oversikt over hvilke barn dette gjelder og sørge for grundige vurderinger av situasjonen deres, sier Mestad.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Full gjennomgang

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier gjennomgangen av hele ordningen i barnevernet der barn blir plassert på strengt fortrolig adresse er i gang.

– Min forståelse er at barnevernet har et rettslig grunnlag for å plassere barn på strengt fortrolig adresse. Men vi kan ikke ha tvil og uvisshet om så viktige regler. Det er ikke akseptabelt, sier Toppe.

Alt regelverk skal nå gjennomgås, bli tydeligere og klart for alle. Toppe åpner også opp for at selve barnevernsloven må skrives om.

– Barnevernets ansvar i disse sakene vil bli vurdert på nytt. Akkurat hvordan loven eventuelt skal endres, kan jeg ikke svare på nå.

Barnevernets plikt til å gjøre risikovurderinger fortløpende kan også bli lovfestet.

Om fremdriften i Bufdir er god nok, har deres øverste leder dette å si:

– Jeg legger til grunn at barnevernstjenestene og kommuneledelsen blir gjort godt kjent med de nye endringene.