Avkastning på 698 milliarder

Saken oppdateres.

Oljefondet legger frem tallene for første halvår etter en uke med mye kritikk mot fondets israelske investeringer.

Fondet som forvalter det norske folkets olje- og gasspenger fikk en avkastning på 698 milliarder kroner, eller 5,7 prosent, i første halvår.

– Resultatet er drevet av god avkastning i aksjemarkedet, særlig innen finanssektoren, sier Oljefondets leder Nicolai Tangen i en melding.

Resultatet er noe svakere enn avkastningen i referanseindeksen som fondet måler seg mot.

Selv om avkastningen var positiv, falt fondets verdi gjennom halvåret. Dette skyldes at kronekursen styrket seg gjennom halvåret. Dette gjør fondets verdier i utenlandsk valuta mindre verdt målt i kroner.

Kronesmell på 1.010 milliarder

I første halvår styrket kronen seg mot sentrale valutaer som dollar. Dette senket isolert sett fondets verdi med 1.010 milliarder kroner, opplyser fondet.

Regjeringen bruker fortsatt mindre penger enn den får inn fra oljeselskapene. I første halvår overførte regjeringen 156 milliarder kroner til fondet, etter at kostnader er fratrukket.

Oljefondets verdi ved utgangen av første halvår var på 19.586 milliarder kroner. Til sammenligning var fondet verdt 19.742 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret.

I starten av tredje kvartal har fondets verdi steget i takt med aksjemarkedene, samtidig som kronen har svekket seg noe. I skrivende stund ligger fondsverdien på godt over 20.000 milliarder kroner, ifølge fondets egne nettsider.

Fornybar hadde størst avkastning

Slik var avkastningen på Oljefondets ulike eiendeler i første halvår:

• Aksjer: 6,7 prosent

• Rentepapirer: 3,3 prosent

• Ikke-børsnotert eiendom: 4 prosent

• Ikke-børsnotert fornybar infrastruktur: 9,4 prosent

Blant fondets aksjer var det finanssektoren som kastet mest av seg i første halvår, med 16,5 prosent. Dette var særlig drevet av europeiske banker, opplyser fondet i en rapport.

Telekomsektoren ga avkastning på 13,3 prosent. Fondet påpeker at inntektene er stabile, det er ventet konsolidering i Europa, og bransjen venter nye inntekter fra kunstig intelligens.

Kraftsektoren ga en avkastning på 12,4 prosent, og tjener på at investorer leter etter mer stabile investeringer i en tid med fallende olje- og gasspriser, opplyser fondet.

Helseaksjer ga avkastning på minus 2,9 prosent, og er særlig påvirket av usikkerhet rundt USAs helsepolitikk, ifølge Oljefondet.

Israel-kontrovers

Mandag varslet Oljefondet at det har solgt seg ut av 11 israelske selskaper og vil si opp avtalen med tre eksterne forvaltere i Israel.

– Vi må forvente at det kan komme ytterligere uttrekk. Både fra israelske selskaper og fra ikke-israelske selskaper, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på en pressekonferanse mandag.

Tirsdag skal også Stortingets konstitusjon og kontrollkomité avholde et møte om Oljefondets investeringer i Israel.

– Det er aktuelt å sende et brev med en rekke spørsmål til finansministeren om investeringene Statens Pensjonsfond Utland har i Israel, sa lederen i komiteen, Peter Frølich (H) mandag.

Vedlikeholder israelske fly

Grepene fra Oljefondet skjer etter at Aftenposten i forrige uke skrev at Oljefondet kjøpte seg opp i selskapet Bet Shemesh Engines Holdings samtidig som Israel bombet Gaza. Selskapet vedlikeholder flyene Israel bruker.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble urolig av opplysningene, og ba finansministeren om å ta kontakt med Norges Bank.

Stoltenberg ga Norges Bank og Etikkrådet 15 dager til å gå gjennom fondets investeringer i israelske selskaper og bankens arbeid med ansvarlig forvaltning.

E24 og VG har også skrevet at Oljefondet eier aksjer i selskapet Next Vision, som leverer kameraer til droner brukt av det israelske forsvaret. Det israelske fondet Meitav, en av Oljefondets eksterne forvaltere i Israel, er også eier i Bet Shemesh som vedlikeholder flymotorer.

Partier som SV og Venstre har vært kritiske til Oljefondets eierskap, og krevd forklaringer og opprydning.

Finansprofessor Karin Thorburn mener situasjonen viser risikoen ved å eie aksjer utenfor referanseindeksen som Finansdepartementet har fastsatt.

– Jo mer passiv forvaltning, desto mindre støy er det, sa Thorburn til E24 mandag.