Avis: Norske soldater skal bidra i ny Nato-styrke i Finland

– Dersom dette stemmer, vil det være en ganske ny situasjon, sier professor Håkon Lunde Saxi ved Forsvarets stabsskole.

Han kommenterer nyheten om at Norge er i forhandlinger om å bidra med en bataljon til en ny Nato-styrke som skal opprettes i Nord-Finland.

– Krevende

En bataljon kan variere fra 400 til 1200 soldater. Norge bidrar i dag med en kompanistridsgruppe på rundt 150 personer i Litauen.

– Å binde opp en bataljon i Finland vil være en betydelig forpliktelse for Norge. Det vil være krevende. Sannsynligvis vil Norge med dette ikke klare å opprettholde bidraget i Litauen, sier Saxi til TV 2.

Det er Norge, Sverige, Storbritannia og USA som ifølge den finske avisen Iltalehtis kilder er bedt om å bidra med bataljonsstridsgrupper til en felles fremskutt landstyrke (Forward Land Force, FLF) i Lappland.

SAMARBEID: Norske, amerikanske og finske soldater har de siste årene øvd sammen i Lappland. Foto: Austin Steinborn / US Army

Finland skal ha fått signaler fra norsk side om at landstyrker vil inngå i en fremtidig alliert tilstedeværelse. 

Forsvarsdepartementet sier i en kommentar at Norge er involvert, uten å gå nærmere inn på avisens opplysninger.

– Tidlig fase

Departementets pressevakt sier at Finland og Sveriges medlemskap i Nato den siste tiden har blitt fulgt opp med konkrete initiativer. 

Et eksempel er at det etableres en alliert tilstedeværelse i Finland (FLF) med Sverige som rammeverksnasjon, fortsetter han.

– Norge har ikke mottatt noen formell anmodning om bidrag, og arbeidet med innretningen på dette er fortsatt i en tidlig fase, sier seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke i Forsvarsdepartementet til TV 2.

I budsjettdokumentet for 2025 skriver regjeringen at Norge skal bidra med styrker til å forsvare Finland og Sverige, og ta imot forsterkninger og forsyninger.

I vår ble Narvik for første gang brukt som transitthavn av US Army for å frakte krigsmateriell over grensen til Sverige og videre til Finland.

På norsk side arbeides det ifølge regjeringen med nasjonalt regelverk og ordninger som skal ivareta Natos behov for å flytte militære styrker over grensen fra Norge til Finland og Sverige i hele krisespekteret.

Det var Finland som inviterte Norge, Sverige og andre allierte til å etablere en felles Nato-styrke i Nord-Finland. Etableringsdiskusjonen skal ifølge Iltalehti ha vært strengt hemmelig.

– Tydelige forskjeller

I september ble det kjent at Sverige får en ledende rolle i å bygge opp den landmilitære Nato-styrken, som skal skaleres etter sikkerhetssituasjonen.

Iltalehti skriver at det pågår forhandlinger mellom landene, som skal ha stilt seg positive til den finske anmodningen om styrkebidrag.

Ifølge avisens kilder vil de nordiske landene ha med USA og Storbritannia, for å sørge for en troverdig avskrekking. 

ALLERTE: Under øvelsen Northern Forest trener nordiske og amerikanske styrker sammen i Nord-Finland. Foto: Gavin Handy / US Army

Av Nato-medlemmer som grenser til Russland er Norge er det eneste landet uten et permanent alliert nærvær.

Professoren ved Stabsskolen mener at etableringen av en ny Nato-styrke med hovedkvarter i Lappland viser de tydelige forskjellene i finsk og norsk forsvarspolitikk.

– En del av de norske selvpålagte begrensningene, særlig de geografiske begrensningene på alliert tilstedeværelse, gir stadig mindre mening sett i lys av Finlands politikk på disse områdene. Det er behov for en nordisk samordning på dette feltet, sier Håkon Lunde Saxi.

Han minner om at Norge siden 1949 har fulgt Gerhardsen-regjeringens linje: Utenlandske permanente militærbaser skal ikke etableres på norsk jord i fredstid.

Samtidig er Norge minst åtte år forsinket med å utvikle en tung infanteribrigade i nord. 

Brigade Nord er ifølge Nato fortsatt svekket med mangler som utgjør en risiko for gjennomføringen av planene for avskrekking og forsvar.

– Vil binde

Det pågår et tettere nordisk samarbeid innenfor rammen av Nato, som forventer at Norge skal stille med bidrag til forsvar av Finland og Sverige.

– Finland vil binde USA og Storbritannia til forsvaret av Finland på en helt annen måte. De ønsker permanent tilstedeværelse av større allierte kampavdelinger i fredstid, sier Saxi, som er ekspert på forsvarspolitikk og militærstrategi.

SAMLET: Sjefen for Finnmark landforsvar, Jørn Qviller, sammen med den finske brigadesjefen Ari Lakksonen og oberst Ryan Barnett i US Army under en øvelse i Finland i mai. Foto: Gavin Hardy / US Army

Professor Tormod Heier sa i september at den nye styrken vil være viktig i forsvaret av Finnmark.

Dersom det oppstår en krise langs den finsk-russiske grensen, kan man ikke se bort ifra at også norske landstyrker kan bli involvert, påpekte han. 

Russland har sagt at de vil svare på Finlands og Sveriges Nato-medlemskap med å styrke sitt militære nærvær langs den nye Nato-grensen.

På russisk side er det satt i gang en større omstrukturering av militærdistriktene. Antallet brigader reduseres og divisjonsnivået gjeninnføres. 

Ifølge Etterretningstjenesten regnes divisjoner på russisk side som bedre egnet til å utkjempe en eventuell regional krig med Nato.