At Bollestad sier nei til gjenvalg er en naturlig følge av bråket i KrF, men en risiko for partiets oppslutning

AFTENBLADET MENER: At Olaug Bollestad sier nei til gjenvalg er en naturlig følge av bråket i KrF, men en risiko for partiets oppslutning.

Olaug Bollestad har nå trukket seg som partileder for KrF og sagt nei til gjenvalg på Stortinget. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Olaug Bollestad (KrF) sier nei til gjenvalg til Stortinget, skrev hun på sin Facebook-side torsdag.

«Det handler om at jeg forstår bildet og leser signaler som nå er gitt, og har derfor kommet til at jeg takker nei til gjenvalg som stortingsrepresentant for Rogaland KrF fra 2025», skrev hun.

Bollestad takker også sine støttespillere, alle enkeltmedlemmer og lokallag i Rogaland som har gitt henne massiv støtte i første høring i nominasjonsprosessen i fylket for stortingsvalget 2025.

Og det er sant at Bollestad, spesielt i Rogaland, har hatt stor støtte. Hun har gjennom sin folkelige framtoning og evnen til å lytte til folk og endre mening, om blant annet abort, vist fram en annen side av KrF. Det har likevel ikke ført til økt oppslutning, tvert imot.

På toppen av partiet kokte det over i sommer. Bollestad ble sykmeldt i juni. På sensommeren sa hun seg utsatt for «et kupp» fra sine egne. 14. august ble det kjent at KrF hadde mottatt et varsel om lederstilen hennes. Og en uke senere gikk hun av som partileder. Nå er det helt i det blå hvem som skal sitte i toppledelsen av partiet.

I Aftenbladet denne uken pekte flere i toppen av Rogaland KrF på KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland som partiets framtid. De ønsker at han skal bli en del av ledelsen i partiet, når denne kabalen skal legges helt på nytt. Følgen av dette var at de også ønsket at han skulle bli valgt inn på Stortinget.

Og da måtte nesten Bollestad gi seg.

Under Bjulands ledelse har KrFs ungdomsparti har fått 257 nye medlemmer i år, og er oppe i 1512 medlemmer. Til sammenligning hadde Frp's ungdomsparti 1851 medlemmer ved starten av året, og dette har holdt seg stabilt.

Bjuland sa til Vårt Land at han mener veksten viser at tradisjonelle kristne verdier har fått større appell blant unge. Og at mange unge tar et oppgjør med det politisk korrekte.

Men det er langt fra sikkert at en vekst i antall medlemmer betyr noe for oppslutningen generelt for partiet. Og det er langt fra sikkert at de tradisjonelle, kristne verdiene KrF står for treffer mange nok unge i dag, samtidig som de skal holde på kjernevelgerne.

Når KrF har mistet oppslutning jevnt over de siste årene, ligger nok røttene til dette i både veivalget partiet tok i 2018 og i partiets evne til å tiltrekke seg nye velgere. KrFs grunnfjell har de siste årene forvitret. KrF har også blitt beskrevet som et parti med en usunn uenighetskultur, med et utydelig politisk prosjekt.

Det blir en kjempeoppgave å klare å både fylle Bollestads sko som folkelig KrF-politiker, og å gjøre partiet mindre usunt og mer tydelig.